Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
synes myten om AKPs dogmatisme overskygger den friheten
partiet ga oss, og den følelsen har økt med åra.»
Da Dag Solstad kom med boka om gymnaslærer Pedersen, var
det mange som leste den som et farvel til partiet. Jeg var i et
debattmøte sammen med Solstad om denne boka. Der terga han
livet av mange som ville lese romaner som politiske pamfletter.
På spørsmålet om dette ikke var ei bok om AKP, svarte Dag:
«Nei, det er da ikke ei bok om AKP. For da hadde jeg jo ikke
skrivi om Larvik. Trur jeg da i hvert fall.»
Da han blei spurt om hva han som forfatter mente om AKP,
svarte han:
«For det første er denne boka skrivi av en kommunist, eller i
hvert fall en som ønsker å være kommunist. For det andre er den
gitt ut på et kommunistisk forlag. For det tredje er dette forlaget
eid av det kommunistiske partiet AKP. Ja, jeg trur det besvarer
spørsmålet.»
Edvard Hoem sier:
«Jeg måtte forholde meg til et litterært program, kunsten i
folkets tjeneste. Dette var bra, for jeg mente at kunsten måtte
være kritisk til den rådende samfunnsorden, mot et
undertrykkende samfunn. Det jeg steila mot var kravet om «aktuell
brukskunst».»
Svaret til Hoem er problematisk. Dels var kanskje nettopp
Hoem den som lagde mest «aktuell brukskunst» i kampen mot
EEC. Dessuten gjorde Hoem to oppriktige forsøk på å skrive om
arbeiderkamper innafra. Han lagde blant annet et arbeid om
Telefonsentralmontørene. (Det stranda på uenighet med Hoems
kontakter i AKP.) 1 dag skriver Hoem litteratur som ligger
milevidt fra dette. En god, men svart skildring aven individualistisk
kunstner som går over lik for å søke kunstnerisk fullkommenhet.
Jeg trur Hoem har større ambisjoner enn som så.
På hver sin måte gir altså disse forfatterne en hyllest til
takhøyden i AKP, til armslaget og stilen. De som er på jakt etter
tvangsdirigering og hoffpoesi burde derfor leite helt andre
steder. Dette betyr sjølsagt ikke at AKP har vært uten kulturpolitisk
143
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
