Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
det stadig historier om at de var blitt overvåka av S1PO -
sikkerhetspolitiet. Men først da Klassekampen kunne bringe
portrett-fotografier og navn på overvåkingsagentene, lå de handfaste
bevisene på bordet. Det iot seg ikke lenger nekte for at det finnes
politisk overvåking i Norge.
Klappjakta på agentene blei et stort underholdningsnummer.
SIPOS folk blei nokså nervøse etter hvert, og kunne stadig
risikere å få portrettet sitt i Klassekampen. En agent flykta hals over
hode inn i en kjolebutikk med en demonstrant på hjul. Agenten
løp inn i bakrommet og hoppa ut gjennom et vindu. Saka kom
som bildeserie i Klassekampen.
Politiaksjonene mot Norgas-arbeiderne i 1970 og seinere mot
Linjegods-arbeidere, bryggearbeidere og transportarbeidere
demonstrerte tydelig at politiet ikke bare er snille Onkel Politi som
hjelper barn og gamle over gata, men også en viktig del av
statens undertrykkingsapparat.
Telefonledningene som ikke skulle være der
En dag fant en telefonmontør i Trondheim et par ledninger som
ikke hørte hjemme i sentralen. Det var kopla et ekstra sett med
ledninger til en av linjene. Han fant ut at den telefonen det
gjaldt, tilhørte Peder M. Lysesføl, lektor og kjent AKPer. Han
fant også ut at den andre enden gikk direkte til politiets
hovedkvarter i Trondheim. Lysestøl blei informert, og det blei tatt
fotografier av koplinga. Aldri noen gang har ei telefonavlytting
blitt så klart og utvetydig avslørt i Norge.
For å berolige offentligheten har Stortinget oppnevnt et
utvalg, Mellbye-utvalget, som skal behandle klager fra folk som
mener seg urettmessig overvåka. Lysestøl klagde til utvalget, og
tenkte at saka burde være opplagt. Bevisene lå jo på bordet. Stor
var derfor forundringa da utvalget konkluderte med at de ikke
hadde noe å bemerke.
Lysestøl prøvde å gå rettens vei for å få dømt avlyttinga
ulovlig. Men saka kan ikke føres på normal måte. Tiltalte, staten,
påstår at saka må frafalles fordi staten ikke vil føre vitner! Et
genialt nytt rettsprinsipp. Tiltalte må frifinnes fordi tiltalte nekter
å forklare seg. Og hva mer er: Dette blir godtatt av retten.
Lysestøl anker til Høyesterett. Et eller annet sted må det da
finnes et anstendig menneske som kan se det himmelropende
153
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
