Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KAPITTEL 21
Ørnelandet
Den vesle Balkanstaten Albania spilte i flere år ei viktig politisk
rolle for AKP(m-l). Dette på tross av at albansk politikk og
historie var praktisk talt ukjent i Norge på forhånd. (En glemsel
som landet dessverre er falt tilbake i etter at forbindelsene
mellom AKP og det albanske partiet blei brutt.) Da jeg gikk pa
folkeskolen, hadde jeg ei geografibok der det sto 10 linjer om
Albania, blant annet at landet hadde to millioner innbyggere og
at «det er mye mygg der». Det representerte kremen av infor
masjon som blei gitt norske skolebarn på 50-tallet i
utdannings-revolusjonens Norge. Men likevel, og kanskje også til en viss
grad av den grunn, spilte Albania ei tid rollen som fyrtårn for
norske ml-ere. Hvorfor?
Et blikk på Albanias historie forklarer mye. Albania har visse
fellestrekk med Norge. Landet levde lenge under tyrkisk
okkupasjon, slik Norge var koloni under Danmark og Sverige, sjøi om
undertrykkinga nok var langt mer brutal. Albania - Shqiperia
(ørnelandet) - er et lite land, et fjelland med sterke nasjonale
tradisjoner. Og Albania hadde gjort det Norge ikke klarte under
2. verdenskrig, nemlig å reise den væpna motstandskampen mot
fascistiske og nazistiske okkupanter og kaste dem ut ved egen
hjelp. ,
Albania hadde utretta ting det står respekt av. Et land som tør
krigen var rein middelalder, hadde skapt et slags sparsomt
velferdssamfunn. Det gamle Albania hadde praktisk talt ikke
industri. Fra 1938 til 1965 økte industriproduksjonen 35 ganger. Et
land som i 1938 hadde 2500 elever i øverste klasse i grunnskolen,
hadde oppnådd full og allmenn skolegang, eller 70 ganger sa
mange elever i 7.-8. skoleår. Pensjonsalderen for gruvearbeidere
var 50 år i 1970, og ellers fra 55 til 60 år. (Dette siste har olje-
165
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
