Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Albania. Enver Hoxha og hans partifeller hadde nemlig vært
svært trofaste forbundsfeller for Mao og det kinesiske partiet i
den bitre striden med Sovjet. Kina sto ganske aleine i kritikken
av Khrusjtsjov og hans vidtrekkende revisjon av marxismen.
Vietnam hadde gitt Kina en viss støtte, det samme hadde
koreanerne gjort. Rumenerne gikk mot splittelsesvirksomheten til
russerne. Men ingen hadde i samme grad som albanerne støtta
Kinas syn. Og de lot seg verken kjøpe eller presse av russerne,
til tross for at Sovjet gikk så langt som til blokade og
handels-boikott for å presse albanerne til å gjøre avbikt. Det russiske
presset førte tvert om til ei konsolidering av Albania og det
albanske partiet. Hele den historiske fomedringa og ydmykelsen
blei konsentrert i den russiske stormaktsarrogansen. For annen
gang blei Enver Hoxha nasjonalhelt og samlingsfigur. Utad
betydde dette at det oppsto et helt spesielt forhold mellom Kina og
Albania. Tilsynelatende bygde dette forholdet på enighet om
ideologiske prinsipper, men i virkeligheten var det hele tida
ideologiske forskjeller. Albanerne var mer rettruende stalinister,
mens kineserne hadde vært kjettere allerede i Stalins øyne.
(Sovjet anerkjente ikke Maos regjering før Guomindang praktisk talt
var kasta ut fra fastlandet.)
Stalin hadde en helt spesiell plass i Albanias historie. I dag er
Tirana den eneste hovedstaden i Europa som har en statue av
Stalin i hovedgata, som forøvrig heter Stalin-bulevarden.
Grunnen er at Stalin kanskje redda Albania fra å bli en
minoritetsre-publikk i Jugoslavia. På et kritisk tidspunkt i Albanias historie
tok Stalin parti for de kreftene i Albania som gikk mot
sammenslutning. Stalin gjorde neppe dette ut fra noen spesiell
forkjærlighet for albanerne, men som et ledd i sine motsetninger til
jugoslavene og særlig Tito. Motsetningsforholdet til Tito gjorde
det nokså logisk for Stalin å støtte Titos rivaler i Albania. Det var
vel heller maktpolitikk enn hensynet til den ideologiske
reinheten som ga et slikt utslag. Men for den albanske nasjonen var det
utvilsomt en kjærkommen assistanse. I ettertid har sjølsagt
albanerne skapt sin egen nasjonale myte omkring dette, der Stalin
spiller redningsmannens rolle.
Fra Albania fortoner Jugoslavia seg som en kjempe. Albania
hadde problemer nok med naboen så lenge Tito var lyst i bann
fra Kreml. Derfor blei det en uholdbar trusel for Albania at
Khrusjtsjov ville plassere Tito tilbake i kritthuset. De albanske
lederne vurderte dette som en trusel mot Albanias eksistens.
167
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
