Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ets ideolog, Albanias svar på Suslov. Og han hadde ei spesiell
hand med forbindelsene med utenlandske partier. Det var i den
posisjonen han møtte norske partidelegasjoner. Jeg trur vi godt
kan si at det etter hvert utvikla seg noe som likna fortrolighet
mellom Ramiz Alia og oss, noe som likna fortrolighet. For
virkelig fortrolighet med kamerat Ramiz tviler jeg på at det er mulig
å oppnå. Vi lærte etter hvert å kjenne ikke bare den energiske
og vennlige Ramiz. men også Ramiz med to tunger. Ramiz som
baktaler deg nesten før du er ute av døra.
Jeg husker svært godt et møte som den norske
tremannsdele-gasjonen hadde med Ramiz Alia etter den albanske
partikongressen i 1976. For alle som kunne kodene, var kongressen et
åpent og rasende angrep på Kina og Mao Zedong, men samtidig
var det holdt i et slikt æsopsk språk at det ikke gikk direkte fram
av teksten. («Øst-Europa-eksperten» Dag Halvosen rapporterte
fra Wien etter kongressen at Hoxha hadde holdt en svært
maoistisk tale. Så noen lot seg i hvert fall ture av det æsopske språket.)
Men ingen som var til stede på kongressen, kunne være i tvil om
at det var noe som var i emning. Vi spurte Ramiz om dette, og
han nekta for at det var så mye som en sky på himmelen mellom
Kina og Albania. Han visste at dette var løgn. Vi visste at det var
løgn, og han visste at vi visste det. Men likevel jugde han med
glatt ansikt.
Nå var det verken første eller siste gang jeg har møtt den typen
politikere, heller ikke i land som kaller seg sosialistiske. Jeg har
opplevd liknende ting i Kina. Det er ei strofe av Bob Dylan som
dukker opp i hjernen når jeg tenker på sånne folk: «I have dined
with kings / Fve been offered wings / but Fve never been too
impressed.» Slike mennesker er representative for et visst sosialt
sjikt, en byråkrattype som trives i et bestemt klima. Men det
uroer meg likevel at en slik mann i dag er Albanias fremste leder.
Polski Fiat til de tvilsomme
Formelt heter det i albansk liturgi at alle kommunistiske partier
er like. En liten episode viser at det ikke var akkurat sånn i
praksis. Vi bodde fire hundre meter fra kongresshallen, en ørliten
spasertur, men det var ikke snakk om å spasere. En flåte av biler
kjørte opp foran hotellet for å kjøre oss de få skrittene. Det er
nå så. Ikke helt vår stil, men det får så være. Det som derimot
174
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
