- Project Runeberg -  På den himmelske freds plass. Om ml-bevegelsen i Norge /
180

(1985) [MARC] Author: Pål Steigan
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   
Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Men hva med massegravene og knokkelhaugene? Nå, ikke så
fort. Foreløpig har jeg ikke gjort annet enn å stille meg tvilende
til et tall på 3 millioner som den norske Statsrevyen finner det
uproblematisk å sende videre. Det skulle dessuten bety 40 % av
Kampucheas noé over 7 millioner innbyggere. Vi spurte
Kam-pucheas utenriksminister Ieng Sary om innbyggertallet i landet.
Han hevda at det var 7,6 millioner. Vi hadde sjølsagt ingen
mulighet til å kontrollere dette. Men jeg merker meg at etter en
blodig invasjonskrig og etter en massiv flyktningestrøm fra
Kam-puchea etter 1978, så opererer Vietnam med et innbyggertall i
Kampuchea på 6,7 millioner når de skal søke matvarehjelp fra
FN. Dette er i hvert fail et par millioner mer enn hva
massakrepropagandaen skulle tilsi. Dette er heller ikke noe avgjørende
bevis, men det forteller i hvert fali at en som vanlig bør være
forsiktig med å stole på de talloppgavene ei okkupasjonsmakt
gir-

Folkemord?

Og massegravene? Jo, massegravene er virkelige nok. Jeg tviler
ikke på at mange kampucheanere har mista livet. Som sagt var
jeg i Kampuchea. Jeg reiste gjennom store deler av landet, og
overalt fikk jeg et sterkt inntrykk av at her hadde det dødd
forferdelig mange mennesker. Ikke en eneste landsby som var
bygd før 1975, var hel. Hvert eneste hus var gjennomhulla av
kuler, hvis det i det hele tatt fantes noe igjen av det. I mange
landsbyer sto det bare igjen en og annen vegg fra den gangen.
Resten var blitt bomba vekk fra jordas overflate. Det fantes så
utrolig mange av de spesielle indokinesiske runde vanndammene
i Kampuchea, minner etter granatnedslag. Store skogområder
besto av trær og palmer som var kutta over et stykke oppe på
stammen. Gikk du nærmere, kunne du se at de var skutt tvers
over. Der fronten mellom de amerikanske troppene og Røde
Khmer hadde gått ved Siem Reap, kunne du stikke fingrene ned
i grusen og komme opp med handa halvfull av patronhylser og
kulerester.

Nei, jeg tviler ikke et øyeblikk på at det er drept uhyggelig
mange mennesker i Kampuchea. Det er nesten utrolig at folk
kunne overleve den amerikanske bombinga i det hele tatt, slik
disse landsbyene så ut. For i Kampuchea fantes det ingen res-

180

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 21:10:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/spmlno/0182.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free