Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Angkor Vat
Djupt inne i Kampucheas jungel ligger ruinene av en by som er
glemt av verden. Den er glemt på tross av at den var verdens
største på 1100-tallet. På et tidspunkt da London hadde kanskje
30 OOO innbyggere. Paris mindre enn 80 000 og Venezia og
Firenze kanskje nærma seg et svimlende tall på nærmere 100 000,
hadde Angkor kanskje så mange som 1 million innbyggere. Den
som har sett denne jungelbyen en gang, vil aldri kunne fri seg
helt fra den. Hovedtemplet Angkor Vat, opprinnelig viet guden
Vishnu. er et av verdens underverker. Tårn og gallerier og en
uendelighet av vakre skulpturer. Bygd som en veldig firkant der
de indre bygningene streber mot himmelen. Templet blei bygd
under fyrsten Suryavarman II. Like ved ligger Angkor Thom
som var hovedstad for Jayavarman VII. Der ligger også templet
Bayon som er prega av noen kolossale steinhoder. Angkor Thom
var en by på 9 kvadratkilometer omgitt av en mur og en 100
meter brei vollgrav. Den ville ha fått datidas europeiske byer til
å virke som tuslete provinsbyer. Under Jayavarman var
khmer-riket på sitt sterkeste. Det blei bygd hospitaler, skysstasjoner og
herberger. Og ikke minst blei det bygd kanaler. Det økonomiske
grunnlaget for rikdommen var en velorganisert bruk av
flomvannet fra Mekongfloden og Tonle Sap-sjøen. Ved hjelp av
kanalene blei det mulig å temme flommen og gjøre regntidas
ødeleggende naturkrefter om til rikdom. Når dette høydepunktet i
menneskehetens kultur nesten ikke er kjent i Vesten, så kommer det
utvilsomt av at kolonimaktene ikke ønska å spre kunnskap om de
«barbariske» kolonifolkas store prestasjoner. Reint
propagandistisk var det lettere å få hjemmepublikum til å godta overgrep mot
«primitive og ville» enn mot folk som hadde fostret ingeniører,
håndverkere, vitenskapsfolk som ikke sto tilbake for det
ypperste Europa hadde å vise til. Derfor lærer vi ikke om Angkor Vat
på skolen. Det er ikke mindre karakteristisk at det
kunnskaps-løse Pax-Ieksikonet ikke nevner Angkor med ett ord, men
derimot har en lengre utredning om «busserull».
Inne i templene fant vi vakre statuer, slik som de yppige
in-disk-inspirerte danserinnene, de veldige Buddha-føttene eller
samfunnspyramiden i relieff. Det var også bilder av veldige
slagscener der aper og mennesker førte veldige kriger. Ett av
relieffene målte vi til 100 meters lengde og mer enn tre meters høyde.
Midt inne blant disse kunstverkene fant vi også spor fra vår egen
189
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
