Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KAPITTEL 24
Oppgjøret med høyreawiket
I 1975 skjedde det noe i AKP som må ha virka merkelig på folk
utafor partiet. På en pressekonferanse i september erklærte AKP
at partiet hadde gjennomført en kraftig kritikk av partiets egen
politikk, at formannen Sigurd Allern hadde trukket seg, og at Pål
Steigan var valgt til ny formann. Det må ha virka merkelig fordi
det er uvanlig kost i Norge at et parti kritiserer seg sjøl. Det mest
vanlige er jo at Høyre kritiserer Arbeiderpartiet for å gjøre det
Høyre gjorde i forrige periode eller omvendt. Men å kritisere seg
sjøl er uvant kost. Det var jo heller ikke mild kritikk vi kom med,
men skarp lut om at partiet hadde vært i ferd med å degenerere
til å bli et borgerlig og revisjonistisk parti.
Det må også ha virka merkelig fordi hele saka blei
offentliggjort etter at hele prosessen var over. Det vanlige er jo at store
indre strider verserer i pressa på forhånd. Men sjøl formannsskiftet
i AKP hadde foregått «et sted på Østlandet . . . noen uker
tidligere». I mellomtida hadde hele partiorganisasjonen over hele
landet blitt informert uten at ett ord hadde lekka ut noe sted.
Sånt virker sterkt mytedannende.
Det virka skremmende og imponerende.
I virkeligheten var det hele et produkt av en langvarig indre
prosess i partiet. Ting hadde modna etter hvert. Det begynte
skritt for skritt å gå opp for stadig flere at partiet hadde vært inne
på en veldig farlig kurs i åra rundt partistiftelsen. Derfor var
kritikken av høyreawiket så enstemmig da den kom for alvor.
Det var faktisk ikke indre stridigheter i partiledelsen. Også
utover i partiet var det mange som hadde følt det samme, som
hadde følt det på gikta, og som derfor reagerte positivt på at
partiledelsen endelig kom med et utspill.
211
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
