Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
det situasjonen krevde. Hvis Sigurd Allern hadde gjort feil, var
de ikke spesielt annerledes enn de feila som resten av ledelsen
måtte ha gjort. Meg sjøl inkludert. De fleste av de tinga som blei
kritisert i «Teser om høyreavviket» hadde det vært stor grad av
enighet om i partiledelsen, også fra forfatterne av «tesene».
Jeg trur det var fornuftig å slå til så det blei hørt. Det meste
av kritikken mot tidligere praksis var også riktig. Men i ettertid
er det forholdsvis lett å tenke seg til hvilke etterdønninger et så
kraftig vedtak måtte få. Partiet var ungt, uerfarent. Det hadde
unge medlemmer, mange med skole- og universitetsbakgrunn.
Åssen må en sånn bombe virke i et slikt miljø?
Ja, ganske riktig. Vi fikk ei tid med ganske hesblesende
forhold. I et forsøk på å være enda mer radikal enn partiledelsen
vedtok ledelsen i Rød Ungdom en ekstrem parodi på
«høyrete-sene». Der het det at det er borgerlig å gå på yrkesskolen (for da
tar du sikte på å klatre og ikke på å bli en helt vanlig arbeider!).
Dokumentet blei umiddelbart inndratt av partiledelsen.
Sentralkomiteens forbud mot at leger og helsepersonell skulle
proletariseres blei oversett. Det blei gjort en rekke halsbrekkende ting
som trua med å velte alt enhetsfrontarbeidet vårt over ende.
Det at en del av de tinga som blei kritisert faktisk var feil som
var på retur, bidro til å skape ei stemning av at det gjaldt å være
mest mulig radikal. Jo rødere fraser, jo bedre.
Og en ting skal være sikkert: Det var ikke klima for å kritisere
radikalisme, og det skulle det heller ikke bli på flere år.
Oppgjøret blei i stor grad oppfatta som et knusende slag mot
alt som het taktikk og politiske manøvre. Dette siste var ikke
hensikten. Det blei også uttrykkelig sagt at det ikke var
hensikten. Men i og med at en gammel taktikk blei forkasta og ingen
ny blei satt i stedet, så kom lett frasene inn der taktikken skulle
ha vært.
På det psykologiske planet spilte oppgjøret med høyreavviket
rolle som en katarsis, en renselse, eller en demonutdrivelse om
man vil. Dette ga partiet psykisk energi til å fordoble eller
mangedoble innsatsen på et tidspunkt da ungdomsopprøret allerede
var over. Vi gjentok på mange måter baron von Munchhausens
bedrift, den gangen han satt fast i myra med hesten sin. Han
spente beina godt rundt hesten, greip seg sjøl i håret og halte og
dro til han og hesten sto på tørt land. Vi økte aktiviteten og fikk
bedre resultater på tross av at ungdomsopprøret var slutt og
bølgene fra EEC-kampen hadde lagt seg.
217
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
