Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
også at religiøs nød både er et uttrykk for den virkelige nøden og
en protest mot den virkelige nøden. Religionen er sukket til den
undertrykte skapningen, et hjerte i en hjerteløs verden og en sjel
i en sjelløs verden. Religionen er derfor en form for bevissthet
om den virkelige verden, men det er en omvendt bevissthet fordi
mennesket lever i en omvendt verden. Religionen er en glorie
omkring denne verdens jammerdal. Å kritisere religionen biir
derfor å kritisere denne jammerdalen. Å kritisere religionens
innbilte lykke er å kreve folkets virkelige lykke.
Ut fra ei sånn oppfatning er ikke religionen bare et rusmiddel,
sjøl om den også er det (jfr. OFK-radio og Hans Bratterud).
Religionen er faktisk et behov i en viss forstand, ikke som et
allmennmenneskelig og overhistorisk religiøst behov, men fordi
mennesket ennå ikke har finni fram til seg sjøl, vil det stadig,
bevisst eller ubevisst søke erstatninger, falsk bevissthet,
projeksjoner av de virkelige problemene opp i himmelrommet.
Krise skaper nye religioner
Sjøl i vår antatt opplyste tid er det pinlig hvor lite folk veit om
enkle naturvitenskapelige forhold. Naturvitenskapen på sin side
er heller ikke i stand til å gi kategoriske svar. Den er alltid
underveis mot en djupere forståelse. Derfor er det nærliggende
at mange søker andre og enklere forklaringer. Den herskende
klassens ideologi har dessuten trukket et mystikkens slør over
klasseundertrykkinga. Sult og krig og arbeidsløshet bare «skjer»,
årsakene blir gjemt bort, bortforklart, mystifisert. Kanskje er vi
alle ansvarlige? Kanskje er det din egen skyld? Det er ikke det
minste mystisk at mange folk søker ulike former for religiøse
løsninger på sånne problemer.
Vi ser det jo rundt oss hver eneste dag. Aftenposten har svære
artikler om kunsten å tyde folks skjebne i håndflaten,
ukebladene kjører svære horoskoper og astrologibøker er bestsellere.
Folk med universitetsutdanning i naturfag går til astrolog «for å
lære seg sjøl å kjenne». I en av de såkalt seriøse astrologibøkene
som selger så godt nå, begynner forfatteren med å appellere til
folks skepsis, et grep som overfor det rette sjiktet av lesere
sjølsagt reduserer skepsisen med minst 50 %. («Endelig en
vitenskapelig innstilt person som avviser sånt ukeblad-tull.»)
Uforvarende gir forfatteren noe av grunnen til at folk søker sånt rein-
231
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
