Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
På Yamzaki-fabrikken i Japan vil 34 roboter og 65
computer-kontrollerte maskiner som er knytta sammen med fiberoptisk
kabel, produsere maskinverktøy, Fabrikken vil ha 215 arbeidere,
mot de 2500 som ville vært nødvendig i en vanlig fabrikk med
samme produksjon. (- Fortune)
Til nå har robotene vært nokså kresne. Har ikke delene vært
stabla på riktig måte og vært nokså ensarta, så har robotene ikke
hatt muligheter til å handtere dem. For å rette på dette utvikles
det roboter med flere «sanser». De utstyres med følere av ulike
slag. Enkelte roboter har opptil 20 fingre, men det mest
spennende av alt er utviklinga av robotsyn. Å utstyre roboten med et
kamera er lett nok, men å få roboten til å tolke bildet riktig er
mye vanskeligere. Dette har drivi forskninga i retning av å forske
i hva syn egentlig er, og hva som gjør oss i stand til å skille ting
vi ser fra hverandre. Den menneskelige synsevnen har også
psykologiske dimensjoner som gjør at det fungerer eller av og til
spiller oss et puss. Alle kjenner til slike fikserbilder der vi det ene
øyeblikket ser én ting. for i neste øyeblikk å se noe helt annet,
helt avhengig av hva vi velger å oppfatte. Noen matematikere har
jobba med å lage formler for denne typen synsbedrag, og det ser
ut til at de lykkes. I så fati skulle det være mulig å gi robotøyne
noen av de samme kvalitetene som det menneskelige øyet har.
Detaljrikdom og oppløsningsevne hos robotøynene vil snart være
bedre enn vår. Men fortsatt vil det være langt igjen til de har det
vi mener med syn. Men det «synet» de får, vil bli godt nok til å
ta over en masse jobber som hittil har vært forbeholdt
mennesker.
Robotene kommer etter hvert til å «befolke» fabrikkene. Til
å begynne med vil det gå treigt, men når pris og ytelse blir slik
at robotene kan gjøre menneskenes produksjonsarbeid billigere,
raskere og mer nøyaktig, så vil de komme for fullt. Ironisk nok
har den kampen de tyske stålarbeideme førte for kortere
arbeidsuke gitt tysk storfinans et ekstra sterkt argument for å se seg om
etter «utrettelige, feilfrie og uorganiserte øyne», slik Business
Week skriver.
1 1990-åra vil 25 000 roboter ha redusert behovet for arbeidere
med 20 % i USAs bilindustri, sier S.J. Feldman til Business
Week.
De sosiale og menneskelige konsekvensene av den
teknologiske revolusjonen har ikke latt vente på seg.
254
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
