Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Biosnekkere
Foreløpig finnes det ingen politisk debatt om den kommende
revolusjonen i biologien. Jeg ser her bort fra den hysteriske
kristne gjengen som innbiller seg at prøverørssvangerskap er et
stort spørsmål. Det er på helt andre områder de helt store tinga
skjer, de tinga som virkelig går til kjerna i livets innerste
hemmeligheter.
Vitenskapsfolk har lenge forstått den koden som cellene bruker
for å lagre informasjon som trengs ti! å bygge proteiner. Den er
lagra i genene på DNA, som i sin tur består av lange kjeder av
fire forskjellige molekyler som kalles baser. De er «bokstavene»
i den genetiske koden . Problemet med å skrive om koden som
ligger i DNA er dobbelt: for det første å produsere en ny serie
baser. For det andre å få denne nye serien inn i cellens egen
DNA på en slik måte at den kan leses av cellens
proteinprodu-serende maskineri. Computere gjør den første delen av jobben
enkel. Forskerne behøver bare å trykke på noen knapper, så
produserer maskinene DNA-serier opp til 120 baser, nok til å
kode inn 40 aminosyrer på én dag. Problemet har vært å få
cellene til å akseptere de nye «programmene», men det er etter
hvert utvikla pålitelige metoder for å gjøre dette også. (—
Eco-nomist)
Eksemplet med DNA-koden er ett av mange. Det har vært
oppgaver som simpelthen krevde så svære regnestykker at de ikke lot
seg gjennomføre i praksis, som nå plutselig blir ganske enkle å
gjennomføre. Men datarevolusjonen har også revolusjonert
måten å analysere virkeligheten på. Det blir nå mer og mer
vanlig å behandle problemer i biologien som informasjon og lagring
av informasjon. DNA-molekylet betraktes som et dataprogram,
med en svær lagringskapasitet, og spørsmålet om å skrive om
programmet etter brukerens behov stilles derfor på dagsordenen.
I nær framtid vil vi lage nye arter, skreddersydd etter behov,
først på lavere nivåer, slik som bakterier og mikroorganismer,
men etter hvert i stigende grad også på høyere nivåer. Skal det
være en sau på størrelse med ei ku. værsågod. (Vil dc også være
ålreite dyr?) Eller det kan tenkes at veien til å skape kunstig
intelligens ikke kommer til å gå gjennom å lage stadig kraftigere
datamaskiner, men å drive genemanipulasjon med apehjerner.
256
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
