Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
informasjon som den menneskelige hjernen må det visstnok
bygges en datamaskin på størrelse med Oslo by, fullpakka av dagens
mikroprosessorer. Det er jo utvilsomt lite hendig. Men om
informasjonen lagres som baser i et DNA-molekyl, er vi nede i det
formatet som hjernen sjøl opererer med.
Det skjer altså ei tilnærming mellom bioteknikken og
datateknologien fra to sider. Datateknologien gir bioteknikken et kraftig
støt framover, mens biotekikken kan komme til å få dagens
datamaskiner til å virke som - dampmaskiner.
Til sammen er dette ei eksplosiv blanding.
Sammenføyninga av computeren og det levende vevet vil føre til
en helt ny type verdensøkonomi . . . (-Datamation)
Men det er siett ikke sikkert at gjennombruddet for kunstig
intelligens i hovedsak er et edb-spørsmål. Det blir trulig nødvendig
å jobbe på brei front. Vi trenger å vite mer om hva hjernen
egentlig gjør når den tenker, hvordan språk er bygd opp,
hvordan psykologiske faktorer virker inn. Skal en lykkes med å lage
kunstig intelligens, må en antakelig kunne lage en maskin med
«psykologi». Får vi datamaskiner med tvangsnevroser?
Kommunikasjon
Da jeg skulle begynne å skrive denne boka, hadde jeg muligheter
til å få meg kontor i sentrum av Oslo. Jeg brukte dette kontoret
én dag. Da sto T-banen. Siden har jeg brukt datamaskin på
hjemmekontor. Helt uavhengig av transport kan jeg begynne
arbeidsdagen så tidlig jeg vil. Hvis jeg også hadde et såkalt modem på
maskinen, kunne jeg kople meg inn på datasentralen til
trykkeriet og overføre hele satsen dit. (Dette kommer sjølsagt Grafisk
Forbund til å reagere mot, så jeg skal ikke gjøre det. Men ingen
kan innbille seg at det vil lykkes å stanse denne teknologien noe
mer enn hestekuskene klarte å stanse bilen.)
Mange mennesker er i en, om ikke lik, så i hvert fall
sammen-liknbar situasjon. Det gjelder kontorfolk som bruker
tekstbehandling og kalkulasjonsprogrammer i jobben sin. Det gjelder
journalister og andre informasjonsarbeidere, forlagsfolk og for
den saks skyld typografer. Det er ikke tenger sånn at produksjo-
258
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
