Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Produksjon i rommet
Med romferja er veien åpna for en mye mer omfattende
kommersiell (og militær) utnyttlse av verdensrommet. Foreløpig er
kostnadene astronomiske. Men alt nå er enkeltstående firmaer
og institusjoner med på prosjektene. Den amerikanske smeden
John Deer revolusjonerte præriejordbruket med sitt spesielle
plogskjær i forrige århundre. Det monopolselskapet som bærer
hans navn er med på romferga for å utvikle nye måter å
produsere på. Metallindustrien, jordbruket, den kjemiske industrien,
og alle andre bransjer vil i stadig større grad bli interessert i å
utnytte mulighetene som romproduksjonen gir.
En av de løsningene som er foreslått på energiproblemet er å
fange opp solenergi ute i rommet og sende den ned på jorda med
mikrobølger. Om dette lar seg gjøre uten å skade atmosfæren
eller livet på bakken, kan jeg ikke uttale meg om, men det
antyder i hvert fall helt nye perspektiver for produksjon og
energiforsyning. Kan farlig kjemisk industri plasseres i bane rundt
jorda i stedet for å forpeste oss langsomt her nede på overflaten?
Revolusjonen er i gang
Dette skulle greie seg for å antyde retninga. Den som foretrekker
å stikke huet i sanda. må for all del gjøre det, og gjeme bli der.
Men for alle som vil se, bør det være opplagt at vi
’revolusjon-ister’ har rett. Det skjer en vitenskapelig, industriell og
teknologisk revolusjon på brei front og på en serie områder. Som alle
store revolusjoner i produksjonsmåten vil den ryste samfunnet i
grunnvollene.
Dagens institusjoner, dagens styresett, dagens lovverk og hele
det politiske og kulturelle systemet er bygd på gårsdagens
teknologi og produksjon. De økonomiske prinsippene som
samfunnet styres etter, er ikke vesensforskjellig fra de som gjaldt for 100
år sia. Den gangen fungerte de på mange måter konstruktivt,
som ei drivkraft. Men er disse kapitalistiske prinsippene i
samsvar med dagens og morgendagens teknologi? Å stille spørsmålet
er å besvare det - med et NEI. Derfor stilles ikke det spørsmålet
i den norske samfunnsdebatten. Det er for farlig, det går ut over
barnetrua.
En trenger ikke være marxist for å skjønne at noe er helt
261
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
