Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sammenbruddet for et økonomisk system
Vi som lever i dag, er så drilla på lønnsarbeidssysmet med arbeid,
kapital og marked at vi har vanskelig for å forestille oss et annet
samfunn. Da kan det være nyttig å minne om at
lønnsarbeidssys-temet ikke er så veldig gammelt i Norge. Den eldste
lønnsstatistikken er ikke mer enn 135 år gammel, altsa den sammenlagte
levetida til fire sånne som meg. Da fantes det ifølge Historisk
Statistikk noe sånt som 12 000 lønnsarbeidere i industri og
bergverk. I tillegg fantes daglønnere i jord- og skogbruk og sjøfolk.
Men det er ingen dristig slutning å slå fast at for fire generasjoner
sia var det et mindretall av folket som var omfatta av
lønnsar-beidssystemet, det som vi innbiller oss er det eneste tenkelige
systemet. Etter ei hektisk blomstringstid på vel hundre år
begynner dette systemet å nå sitt metningspunkt. Det kan sikkert
hangle og gå en generasjon eller to til. men det biir nier og mer
absurd i forhold ti! den samfunnsmessige produksjonen.
Forskjellige kapitalistiske strateger er opptatt av dette. En
nederlender ved navn Geldens har lagd en raport for McKinsey &
CO. der han går inn for diverse tiltak for å «løse» problemet med
den teknologiske arbeidsløsheten. Ett av forslaga hans går ut på
at det skal stilles strammere kriterier for hvem som kan regnes
som arbeidsløs! En smart måte å løse problemet på, lage en
definisjon som sier at det ikke eksisterer, akkurat som Metliaas
i Arbeidsdirektoratet. Et annet av Geldens1 forslag går ut på å
militarisere økonomien, innføre verneplikt i utdanning,
militærvesen eller sosialt arbeid for alle under 25 år. Innføring av
obligatorisk skolegang til IS år (sjøl i et land som Norge vil et slikt
tiltak fjerne om lag 50 000 folk fra arbeidsmarkedet) og
omfattende etterutdanning er også blant forslaga fra Geldens.
Forslaga til Geldens skal liksom løse problemene, men de er
i seg sjøl ikke noe annet enn en åpen innrømmelse av at hele
lønnsarbeidssystemet er i krise. Dette kommer fra tilhengere av
den frie markedsdannelsen og kreftenes frie spill og er et av de
mest ekstreme statlige tvangstiltaka som er foreslått. Og Geldens
er ingen hvem som helst. Han fikk fire spesialsider i The
Eco-nomist for å legge fram forslaga sine, og McKinsey har spilt en
sentral rolle i utforminga av storkapitalens strategi i Europa.
Den danske sosialdemokraten Ritt Bjerregaard har ifølge et
pressereferat uttalt at «vi kan trygde 90 % av befolkningen».
Dette som et svar på hva som skal skje når det nødvendige ar-
264
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
