Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
eget fundament, og at dette ville bane veien for et samfunn som
ikke lenger behøvde å bygge på lønnsarbeid og kapital, et
klasseløst samfunn, etter prinsippet: til enhver etter behov. Han sa
ingenting om hvordan dette samfunnet ville se ut. I de mer enn
100 åra som har gått siden, har hundretalls millioner av
mennesker forsøkt å skape slike samfunn. Men de har hele tida støtt mot
en mur som har vært sterkere enn deres inderligste ønsker, den
materielle knappheten, den økonomiske tilbakeliggenheten.
Nå vokser det fram en teknologisk basis foran øynene våre
som gir oss helt andre muligheter enn noen generasjon
mennesker på jorda tidligere. Det er ikke lenger vanskelig å forestille seg
hvordan samfunnet kan fungere uten at et stort flertall tvinges til
å slite i hardt manuelt arbeid åtte timer om dagen 50 år av livet.
Den samfunnsmessig nødvendige arbeidstida for å produsere det
vi trenger til livets opphold, vil synke dramatisk i vår levetid. Gitt
det økonomiske systemet vi har i dag, betyr det stadig mer
arbeidsløshet, eventuelt stadig mer krampaktige løsninger av
Geldens’ type. Slike «løsninger» vil utvilsomt føre til stadig større
sosiale problemer, stadig større gap mellom de fattigste og de
rikeste og et stadig mer innholdsløst liv for den enkelte.
Skal vi la oss herse med på den måten? Skal vi la et system som
åpenbart er modent for skraphaugen få holde på med
krampetrekningene sine til det har gjort enda mer skade? Eller skal vi
gripe sjansen, avskaffe den kapitalistiske utbyttinga og skape et
moderne klasseløst samfunn der landevinningene i vitenskap og
teknikk virkelig kommer hele folket til gode? Jeg mener vi har
et valg. Kapitalismens lovmessige utvikling av stadig mer
avansert produksjon har gått sin ubønnhørlige gang og har nå gitt oss
en historisk sjanse som aldri før har eksistert. Griper vi den ikke,
kan det komme til å gå mye verre før det biir bedre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
