Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
verden at lykken ikke tigger i å bryte med ei supermakt for å gifte
seg med den andre. Med marxistiske fraser og terror mot ulike
nasjonale grupper fortsetter militærjuntaen å utplyndre et folk
som er på eller hinsides sultegrensa. Sovjets respekt for og
innsikt i den tredje verdens problemer viste seg tydelig da sovjetiske
rådgivere skulle skrive programmet for det «marxistiske» partiet
i Somalia. I pakt med tradisjonen fra det russiske landbmket
etter oktoberrevolusjonen skulle hver familie holde to griser. I
et muhammedansk land.
De som lider mest under den imperialistiske utbyttinga er
kvinnene og og barna. De vestlige hjelperne (?) går ut fra sine
patriarkalske oppfatninger og et mannsdominert økonomisk system
når de omplanter vestlige strukturer i u-landa. Resultatet er i 99
av 10Q tilfeller at de lærer opp mennene og neglisjerer kvinnene.
Kvinnenes tradisjonelt sterke økonomiske stilling i mange
samfunn blir undergravd. Kvinnen blir slave av en ny type økonomi.
Kvinnene i Afrika står for 80 % av matvareproduksjonen på
kontinentet. Mennene knyttes til cash-crops-produksjonen og
lærer å lese og skrive. Kvinnene og barna må bære vann lange veier
fordi den nye produksjonen krever det. Cash-crops tar den beste
jorda, mens det bare blir små lapper igjen for kvinnene å dyrke
den maten de skal leve av. De må oftest luke de nye
plantefeltene i tillegg, men inntektene tilfaller mannen. Eller mannen
drar ti! lønnsarbeid i byen, mens hun blir sittende hjemme på
landsbygda med ansvaret for ungene og uten et sjølstendig
økonomisk fundament.
Finnes det noen utvei?
Snart vil nyhetsmediene miste interessen for sultkatastrofen. Vi
vit alle ha gitt en skjerv til de fattige. Noe krisehjelp vil lindre den
umiddelbare nøden. Det kommer litt regn i tørkeområdene. Så
glemmer vi det. Men nøden og sulten vil bare bli verre sjøl om
den forsvinner fra forsidene. Verdens matvarekonferanse i 1974
erklærte høytidelig at «om ti år skal intet barn gå sultent til sengs,
ingen familie skal behøve å frykte at den skal mangle mat dagen
etter, og ikke noe menneskelig vesen skal få sine evner og sin
framtid ødelagt av underernæring». Nå har de ti åra gått. Og
hvor står vi nå? Den gangen var 4Ö0 millioner mennesker under-
274
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
