Note: This work was first published in 1982, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
et ideelt samfunn. Ei slik forestilling om sosialismen
vil måtte føre til ei ideologisk krise og «guden som
sviktet». En gjør sosialismen til en ufeilbarlig
guddom, noe den aldri har vært og aldri kommer til å bli.
Deretter oppdager en at virkeligheten (sjølsagt) ikke
stemmer med gudebildet og krisa er inntrådt.
Men Marx lovte oss aldri en rosenhage.
Forestillinga om den perfekte sosialismen har vi ikke henta
fra marxismen, men fra helt andre kilder. Tvert om
gjorde Marx iherdige forsøk på å motarbeide
tilsvarende idealistiske oppfatninger i sin egen samtid. Her
vil jeg særlig vise til det altfor lite leste verket
«Randbemerkninger til det tyske arbeiderpartis program»,
populært kalt «Kritikken av Gothaprogrammet»,
For dem som er spesielt interessert i å følge den
utopiske sosialismen tilbake til røttene vil jeg skyte
inn at nettopp Gothaprogrammet var det ideologiske
fundamentet for Det Norske Arbeiderparti fra
stiftelsen. Gothaprogrammet var inspirert av Lasalle, og
mye av den «marxismen» som blei importert av
norsk arbeiderbevegelse i dens barndom, var egentlig
Lasalle-isme.
I «Randbemerkninger» tar ikke bare Marx et
effektivt oppgjør med Lasålle, han gir også en uhyre
god og konsentrert framstilling av sosialismens
muligheter og begrensninger, Marx tar utgangspunkt i
en av programformuleringene der det heter:
«Rettferdig fordeling»
«Arbeidets frigjøring fordrer at arbeidsmidlene
heves til å bli samfunnets felleseie og at totalarbeidet
blir kooperativt ordnet med rettferdig fordeling av
arbeidsutbyttet.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
