Note: This work was first published in 1982, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
overgangen fra kapitalismen til kommunismen.
En langvarig prosess
Den prosessen Engels beskriver må åpenbart dreie
seg om en langvarig prosess. Sjøl når samfunnet tar
over produksjonsmidlene og begynner å styre
produksjonen bevisst, så vil kunnskapen om de
økonomiske lovene være begrensa. Derfor er det ikke til å
unngå at en vil gå gjennom en prosess med prøving
og feiling, der en skritt for skritt vil erkjenne de
økonomiske lovene mer fullstendig.
Dette gjelder alle land, men det får en helt bestemt
betydning for et utviklingsland som Kina. Der er ikke
engang produktivkreftene utvikla til det nivået at det
er mulig for samfunnet å ta dem over helt og
betingelsesløst, slik Engels skriver. Riktignok er jorda
statseiendom og den viktigste industrien. Men den
viktiste eiendomsformen på landsbygda er en lavere
form for sosialistisk eiendom, nemlig
gruppeeien-dommen. Det har også i hele etterkrigstida eksistert
privateiendom, sjøl om den har spilt en underordna
rolle. De utenlandske konsesjonsselskapene har
tilført et nytt element, nemlig statskapitalisme, til de
øvrige.
På grunn av Kinas historiske og økonomiske
forutsetninger er det ikke mulig å sette strek over dette og
handle som om hele økonomien var en homogen
sosialistisk økonomi. Om en gjør det, så handler en
ikke i samsvar med de økonomiske lovene, men i
strid med dem. Men lovene vil eksistere likevel, og
vise seg i ulike former, men nå ukontrollert og
ødeleggende.
Kunsten under sosialismen er derfor å utnytte de
152
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
