Note: This work was first published in 1992, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Men systemet maktet ikke å fornye seg. Det falt tilbake til
de gamle løsningene og stagnerte. Den krisa som nå truer
med å sprenge hele landet til konfetti, har ligget latent siden
slutten av førtitallet og måten det sprenges på har røtter
tilbake til 1600-tallet eller før.
Gorbatsjov prøvde, i likhet med Peter og Stalin, å
reformere det russiske imperiet ovenfra og nok en gang a få det
ut av tilbakeliggenheten og knytte det til Vesten. Han skaffet
seg til og med større formelle fullmakter enn Stalin hadde,
men etter tilbaketrekkinga fra Afghanistan var han aldri
villig til å bruke dem. Det ble på samme tid hans seier og hans
nederlag - hans seier som menneske og hans nederlag som
politiker. Machiavelli ville ha brukt Gorbatsjov som
negativt eksempel for fyrsten, fordi den forslagne florentineren
visste at
«Det tinnes to mäter å kjempe på: med lov og med makt.
Lovens vei er menneskenes kampform, makten er dyrets.
Men da den første ofte viser seg utilstrekkelig, er det
nødvendig å ty til den andre. Derfor må fyrsten vite å være
såvel dyr som menneske.»
En slik lyrste ville Gorbatsjov ikke være, og dermed var
signalet gitt til andre som var villige til det, først de
operetteak-tige kuppmakerne de tre dagene i august 1991, som man
skulle tro var betalt av Jeltsins propagandaapparat til å gjøre
et mest mulig amatørmessig kupp, og dernest Jeltsin og hans
like, som godt kan vise seg å ville følge florentinerens råd til
fyrsten.
Nå som Sovjetunionen har brutt sammen, noe som bare
for fem år siden hørtes ut som en gal manns spådom, er det
Russland som igjen framstår som kjerna i imperiet -
Russland med sine århundrelange føydale tradisjoner. Det
snakkes om demokrati, men Russland har ingen demokratiske
eller liberale tradisjoner. Ved demokratisk folkeavstemning
30
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
