Note: This work was first published in 1992, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
nere. Vi ser hvordan det moskovittiske riket får problemer
med islamske republikker i sør, slik det før hadde
problemer med de mongolske khanatene. Vi ser at Russland igjen
står overfor et revansjelystent Tyrkia med ambisjoner i
Kaukasus, Svartehavet og på Balkan.
Vi som har ievd under atomparaplyen har vent oss til fred
i Europa. Vi har sett på krig som den endelige utslettelsen.
Enten varer freden, eller så kommer bomba, har vi tenkt.
Men disse 45 åra har vært helt eksepsjonelle i europeisk
historie. Det vanlige i Europas historie er krig, avløst av
perioder med væpna fred. De nye krigene på Balkan er ingen
anomalier, det er dette som er normen. Tysklands utvikling
er ingen digresjon i forhold til det forhenværende
Sovjetunionen, det har tvert om en direkte og dramatisk betydning,
ikke minst for Russiands framtid. I 1922 fant de to taperne
fra tørste verdenskrig, Tyskland og bolsjevikenes Russiand,
hverandre i Rapallo-avtalen. Nå er styrkeforholdet et an net.
Men taperen av den kalde krigen og taperen av 2.
verdenskrig må bestemme seg for om de skal møtes som
motstandere igjen eller om de skal finne fram til et nytt Rapallo. jeg
tror at sterke krefter i Tyskland jobber for en akse
Bertin-Moskva. Det var avtalen mellom Gorbatsjov og Kohi i
Stav-ropol som gjorde det mulig for Vest-Tyskland 1 annektere
DDR, for det var en anneksjon og ingen gjenforening som
fant sted. Gorbatsjov solgte DDR til Kohl for 75 milliarder
D-mark. Bak ryggen på sine NATO-partnere som ventet
pl de såkalte «fire pluss to»-forhandlingene (dvs.
forbundsrepublikken, DDR, Frankrike, Sovjet, Storbritannia og
USA) gjennomførte de to denne handelen, som formelt var
kamuflert som en kompensasjon for den sovjetiske militære
tilbaketrekkinga. På samme måte kan Jeltsin selge
Kalinin-grad-området9 med de tyske keisernes kroningsby og
Immanuel Kants fødeby Köningbergs mot å få teknisk og
økonomisk assistanse. Han kan gjøre en liknende handel med
32
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
