Note: This work was first published in 1992, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
pliktet til å undertegne den beryktede lustrace-loven som vil
knesette det udemokratiske prinsippet om kollektiv skyld
for alle som på en eller annen måte arbeidet i de gamle
makthavernes tjeneste. Ja, den går enda lenger. Den er en lov
mot bestemte politiske retninger, i sitt innhold rammer den
Havel og hans gamle kampfeller i Charta. Havel som ønsket
å være Den Moralske Presidenten i Europa, og som er en
mann med store moralske og menneskelige kvaliteter, har
satt sitt navn under en lov som forbyr ideer!
Russlands folk og folket i de andre republikkene får nå
oppleve pengenes sublimerte vold. De vil se de nyrike,
spekulantene, mafiabossene og gamle partipamper velte seg i en
luksus som langt vil overgå de gamle byråkratenes
privilegier, mens de sjøl ikke vil vite hvor de skal ta det neste
måltidet fra. De russiske intellektuelle som sto i spissen for
kampen mot det gamle regimet spør seg allerede frustrert
om det virkelig var dette de kjempet for.
Den vestlige kapitalismens knusende seier over et regime
som bare var sosialistisk i navnet, men alt annet i gavnet,
har fått venstresida til å stirre beskjemmet i bakken. Man
føler seg så knuget av markedsliberalismens seiershymner at
man ikke tør å ta ordet sosialisme i sin munn. Trass i at det
er sosialisme Russland trenger, ikke en pervertert
tvangssosi-alisme, men en opplyst, moderne, økologisk og
demokratisk sosialisme.
Vi får gå ut fra at et flertall av Russlands befolkning
ønsket en eller annen form for markedsøkonomi. Men enda
sikrere er det at de knapt hadde forutsetninger for å vite hva
de valgte. Hvordan skulle de nå kunne vite det?
Generasjoner med fordummende sensur hadde ikke bare gjort det
umulig å stole på offisielle opplysninger, men hadde også
trent folk til å tro det motsatte av det de ble fortalt.
Myndighetene fortalte om arbeidsløshet i vest og suppekøer for
fattigfolk i New York. Arbeidsløshet var et ord uten mening
37
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
