Note: This work was first published in 1992, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vært måteholdne i NATO og EF. Franskmenn og
engelskmenn har stått for demonstrasjonspolitikken. Nå var det
EFs nye storebror som demonstrerte sin nyvunne makt og
sjøltillit, og det er neppe noen av alliansepartnerne på høyt
plan som tviler på at de to nye statene vil bli tyske lydriker.
Kroatia demonstrerte dette gjennom at sangen Hvala,
Nje-macka - «Takk, Tyskland» - ble landeplage, og gjennom at
myndighetene i Zagreb nedla forbud mot å vise filmer som
framstiller Tyskland som en okkupasjonsmakt under 2.
verdenskrig. (I følge Der Spiegel nr. 6/92.)
Det er forståelig at franske regjeringsrepresentanter
mumler om at de er i ferd med I tape to verdenskriger som de
trodde de hadde vunnet. Frankrike ønsker å bruke EF til å
tøyle tyskerne, men dynamikken i tysk industri og
finanskapital er sannsynligvis for stor. Dersom ikke
Maastricht-avtalen havarerer underveis, vil den kunne bane veien for en
politisk og monetær union der Tyskland er den
dominerende makta og der tyngdepunktet vil flytte seg mot øst.
John Major bidrar, antakelig sterkt mot sine egentlige
ønsker, til å styrke den tyske dominansen i EF ved å stå delvis
utenfor. Kanskje kan den forhenværende stormakta ute i
Nordsjøen overleve som amerikanernes siste trofaste allierte
på denne sida av Atlanteren. Major veit antakelig at dersom
han går inn i en ny Battle of Britain der det ikke er RAF
og Luftwaffe som står mot hverandre, men pundet og
Dmarken, så vil de engelske bookmakerne gi skyhøye odds til
den som er så troskyldig å satse sparepengene sine på en
gjentakelse av suksessen fra forrige gang. Hvis det da i det
hele tatt finnes noen som vil kaste bort slantene sine på et
så dødfødt veddemål.
Om to av taperne i siste verdenskrig, Japan og Tyskland,
har fått en ny mulighet gjennom Sovjetunionens
sammenbrudd, så har en av taperne i den forrige verdenskrigen også
fått ferten av en ny vår, nemlig Tyrkia. Fra Egeerhavet til
55
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
