Note: This work was first published in 1992, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
områdene satte en stopper for dette og skapte på mange
måter et fristed for armenerne.
Nå står Tyrkia som den største militærmakta i denne
delen av verden, med mer enn 650 000 soldater og en
paramilitær politistyrke på minst et par hundre tusen mann.
Tyrkias militærmakt er altså for eksempel større enn
Storbritannias (320 000), større enn Tysklands (Vest-Tyskland
hadde 480 000 i 1988) og større enn Frankrikes (560 000).
Turgut Özal har erklært at i det 21. århundre skal Tyrkia
gjeninnta sin ledende rolle på Balkan. En sterkt redusert
president Ramiz Alia i Albania var i Ankara før
valgnederlaget våren 1992 og fikk løfter om politisk og økonomisk
støtte. (Min gamle venn Ramiz er kanskje ingen stor
diplomat. Han hadde en uvane med å baktale sine
forhandlingspartnere overfor deres venner. Men han er uten tvil en
dyktig realpolitiker.) Tyrkiske myndigheter har også
erklært sin interesse for de muslimske bosnierne, den
tyrkiske minoriteten i Bulgaria og i Thrakia i Hellas. I Bulgaria
har den tyrkiske minoriteten, som ble undertrykt av
Zhjiv-kov, kommet sterkt tilbake med en vippeposisjon i
parlamentet. Det er flere bulgarere som ser faren for at økte
etniske konflikter i landet kan gi Tyrkia et påskudd til i en
nær eller fjern framtid å intervenere militært i Bulgaria, som
det heter «for å verne om interessene til våre brødre». Fra
Tyrkias grense mot Bulgaria går det et belte med et sterkt
innslag av folk med kulturell, språklig eller etnisk
tilknytning til Tyrkia og/eller islam: i Rumelia i sør-Bulgaria, i
Thrakia og Makedonia i Hellas, i republikken Makedona, i
Albania, Kosova og Bosnia-Hercegovina. Det er med andre
ord lett å se hvordan Tyrkia kan komme til å knytte
allianser som går helt opp til den gamle nordgrensa for det
osmanske riket, til elvene Sava og Drina-Lim. Bysants kan
ta over der Moskva har mistet grepet. Ei slik utvikling vil
gjenreise religionskrigen for alvor på det europeiske konti-
57
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
