Note: This work was first published in 1992, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
JAPAN OG DE FIRE DRAKENE
En kort menneskealder etter Hiroshima har Japan ikke bare
reist seg av asken etter de amerikanske bombene. Japan er
blitt en økonomisk supermakt. Handelsbalansen mellom
USA og Japan går ensidig til Japans fordel. Men ennå er ikke
Japan noen virkelig supermakt, for landet har foreløpig
ingen militær styrke til a forvare sine økonomiske
landevinninger. Ingen bør tro at dette er en situasjon som vil vare.
Japan har det industrielle potensialet til å skaffe seg verdens
mest moderne militærmaskin når tida er inne.
I henrykkelsen over sosialismens laveste konjunktur siden
første verdenskrig tilskriver enkelte Japans og de fire
sørøst-asiatiske drakenes suksess markedsliberalismen og den
vestlige parlamentarismen. Lite kunne være mindre treffende.
Japan og Sør-Korea ble satt under amerikansk militær
administrasjon etter 2. verdenskrig. Begge land ble bygd opp etter
en modell som vanskelig kan kalies noe annet enn
planøkonomisk kapitalisme. Ironisk nok var det de amerikanske
militærmyndighetene som skapte grunnlaget for denne
planen. I Sør-Korea var det verken demokrati, liberale
rettigheter eller frikonkurranse i vanlig forstand. Landet var totalt
rasert etter Koreakrigen, og var fortsatt svært fattig da
general Park gjorde statskupp i 1961. Han satte næringslivet
under militær administrasjon. Forhenværende generaler ble
satt til å lede viktige deler av økonomien. Næringslivet var
81
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
