Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hensynsløs utnytting av naturressurser, med kortsiktig
økonomisk profitt som mål.
En viktig årsak til naturkatastrofen i Alpene er
biltrafikken. Eksosen fra hundretusener av biler dreper skogen.
Denne trafikken bringer millioner av solhungrige nordboere
til Italia, Jugoslavia og andre middelhavsland. Dette er en
ferieform som mange av oss setter stor pris på, men
prislappen for Alpenes del begynner å bli vel stor. Det som skjer
når skogen dør er jo blant annet at fjellsidene blir mye
mindre i stand til å holde på fuktighet. Så lenge trærne lever
filtrerer de nedbøren ned mot bakken, de bidrar til
fordamping og binder fuktighet til rotsystemet. Men når trærne dør,
pisker regnet uhindra ned på bakken og renner videre
nedover fjellsida. Slik oppstår flommer og jordskred.
Men det er også andre faktorer som omvandler
alpepara-diset til katastrofeområde, viktigst av alt er den hensynsløse
utbygginga som foregår over alt. Skianleggene konkurrerer
om å ha flest mulig løyper og skitrekk. Da må skogen, dvs.
verneskogen, raseres. Det hogges breie gater i skogen, og
disse gatene bearbeides med tunge maskiner og sprøytes
vinterstid med snøkanoner. Resultatet er at bakken blir som
betong; den blir helt ute av stand til å holde på fuktigheta.
Der hvor det fantes en verneskog blir det i stedet ei
vann-sklie. Etterhvert fører dette rimeligvis til voldsom erosjon,
og fordi fjellet kan være ganske løst, kan erosjonen ofte
fjerne mer enn jordlaget. Mange steder fører erosjonen til
steinskred.
Turismekapitalen vil gjerne ta i mot flest mulig biler og
flest mulig gjester, derfor lages det svære parkeringsanlegg, og
det bygges hoteller og hytter i områder der det aldri skulle
ha vært bygd noe som helst. Slik blir feriedalene reine
ulykkesfeller. Og det drives en estetisk voldtekt på landskapet; på
det høyeste fjellet i Vest-Tyskland, Zugspitze, er det i
turismens navn plassert en sinnsvak betongbunker på toppen. I
21
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
