Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
andre dyr. Det gjorde seg til skapningens herre, og begynte
å omdanne naturen i sitt bilde og tilpasse den sine behov.
Dyre- og planteartene som vi kjenner i dagens landbruk, er
skapt gjennom tusener av år med menneskelig aktivitet.
Kulturlandskapet med sine spesielle biotoper, har også
påvirka de ville artenes vekstvilkår og utvikling.
Men det er først i den siste promillen av vår historie til nå,
som vi mennesker på en avgjørende måte er i ferd med å
forrykke den atmosfæriske balansen. Med den industrielle
revolusjonen, og den dramatiske økninga i bruken av fossile
energikilder som kull og olje, har det skjedd noe nytt i
planetens historie. Karbondioksidinnhold i atmosfæren
øker, og det øker raskt. Fra 1850 til 1980 har nivået økt med
30 prosent, og prognosene peker i retning av at det vil dobles
fra 1850 til 2050. Dermed vil mye mer av den varmestrålinga
bli holdt tilbake i atmosfæren. Drivhuseffekten biir til en
løpsk drivhuseffekt. Vi veit ikke i dag hva dette vil føre til,
men vi veit at det er en høy poker vi spiller. Sannsynligvis
vil den gjennomsnittlige temperaturen på kloden øke, og den
vil øke mest i polområdene. Noen forskere mener at den
gjennomsnittlige temperaturøkninga vil bli på om lag 3°
mens temperaturen i polområdene kanskje vil øke med så
mye som 7°. Dette kan føre til at pol arisen smelter. Dersom
innlandsisen på Grønland, i Canada og på Antarktis smelter,
vil disse veldige vannmagasinene udøse en syndflod i alle
lavereliggende områder på kloden.
Olav Orheim peker på at den første virkninga på havnivået
vil komme av at det varmere havvannet simpelthen har et
større volum. Innafor de temperaturøkningene det er snakk
om kan denne volumøkninga kanskje føre til en stigning i
havnivået på 0,8 til 1,5 meter.23
Det er regna ut at flere øysamfunn i den tredje verden ville
bli ubeboelige, slik som Maldivene, Kiribati og andre fattige
småsamfunn. For ikke å snakke om hva det ville føre til i det 3
3. Veiskille 33
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
