Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN KJERNEFYSISKE VINTEREN
Både USA og Sovjet, NATO og Warzawa-pakten baserer
forsvaret sitt på kjernefysiske vipen. Det er få år siden en av de
amerikanske toppene i NATO gikk ut med ei erklæring om
at en begrensa kjernefysisk krig kan vinnes. Den foreløpige
tøværet og tilløpet til begrensninger i opprustninga har på
mange måter tatt krigsfare og kjernevåpen av den politiske
dagsordenen. Men fortsatt er f.eks. Norges forsvar i siste
instans bygd på kjernefysisk gjengjeldelse. I dette ligger
illusjonen om at en kjernefysisk krig kan vinnes.
Carl Sagan, forsker i den amerikanske
romforskningsorga-nisasjonen NASA, og ei gruppe andre forskere, gjorde en
modellstudie av konsekvensene av en eventuell kjernefysisk
krig. Fram til da hadde diskusjonen i stor grad dreid seg om
de direkte skadene fra en slik krig og den radioaktive
strålinga. Det nye Sagan og kollegene hans gjorde var å se globalt
og økologisk på resultatene av en slik krig. De hadde
meteorologiske data fra værsatelittene til rådighet, og erfaringer fra
mange studier av andre planeter i solsystemet. Blant annet
hadde de data fra spredning av støv fra vulkanutbrudd i
atmosfæren. De hadde svære datamaskiner som kunne
simulere kompliserte modeller.
Til å begynne med gikk forskerne ut fra en krig der store
deler av atomarsenalet ble tatt i bruk. Beregningene viste at
en slik krig ville skape støv- og røykstormer som ville
formørke atmosfæren i lang tid og dermed senke temperaturen
til vinternivå, sjøl om krigen skulle bryte ut midt på
sommeren. Resultatet ville bli sammenbrudd i avlingene, frost,
massesult, epidemier og en serie andre økologiske katastrofer.
Beregningene sjokkerte forskerne, og ikke mindre sjokkerte
ble de da de fulgte modellen videre. De kom til at de store
endringene i temperaturene på kloden høyst sannsynligvis
ville endre hele klimabalansen på kloden, vindsystemene,
36
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
