Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
bard, med de store økonomiske sonene som følger med disse
øyene, er ansvaret desto større. Utafor kystene våre finnes
noen av de viktigste oppvekstområdene for fisk på kloden.
Silda ble nesten utrydda av overfiske på 1960-tallet.
Sildevandringene mellom norskekysten og Newfoundland var
den største dyrevandringa på jordkloden. Silda var også en
viktig del av den økologiske kjeden i havet som bytte for
andre fisker og for sjøfugl. På 1980-tallet begynte et rovfiske
på lodda i Barentshavet, som langt på vei utrydda også dette
fiskeslaget. Ottar Brox peker på at lodda på 1970-tallet
utgjorde en overføring av 2 millioner tonn biomasse hver
vinter.26 Samtidig har det vært drevet rovfiske på torsken,
som dessuten har fått dårligere oppvekstvilkår på grunn av
sammenbruddet i sild- og loddebestanden. Dette har ført til
at hele økosystemet i Barentshavet er ute av lage. De veldige
planktonmengdene som produseres i havet biir ikke
nyttiggjort av fisk og andre sjødyr, sluttproduktet kan derfor heller
ikke høstes av mennesker.
Det finnes ikke maken til denne økokatastrofen i vår del
av verden. Og som høvding Seattle pekte på; det menneskene
gjør med jorda, gjør det også med seg sjøl. De første
menneskelige ofrene for denne vanskjøtselen er kystbefolkninga
i Nord-Norge. Da folket i Bugøynes etter to år på trygd
annonserte i avisene etter en kommune som var villig til å
ta imot dem, sendte Le Monde sin korrespondent for å
rapportere om dette dramatiske nødropet. Vi er i ferd med å få
økologiske flyktninger i Norge, men i Oslo-gryta kan det
være vanskelig å innse hvor dramatisk dette er. Kanskje det
er først når økokatastrofene biir eksotiske at vi kan se alvoret
i dem, og at det også var derfor Le Monde innså dramatikken
i Bugøynes, samtidig som den samme avisa uten å blunke
godtar at Frankrike baserer 70 % av sin energiproduksjon på
atomkraft. Det kan være lettere å skjønne hva det vil si å
utrydde regnskogen eller å ødelegge verneskogen i Sahel-
38
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
