Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Øyjord og den svenske journalisten Bo Landin28 ble møtt
med noe som liknet svært på mobbing.
Mye tyder på at de skogskadene vi kan se, og som vi har
begynt å se ganske mye av, er et seint stadium i skogens
dødskamp. Det begynner kanskje med at de soppene som lever
i symbiose med trerøttene dør. Trærne har vært avhengige av
dem for å spalte mineraler fra jordsmonnet, og for å kitte
jorda rundt hårrøttene. Når soppmycelet biir borte, svekkes
næringsgrunnlaget og trerøttene får kanskje problemer med
å holde festet i bakken. Trærne tåler plutselig mye mindre
forurensning, mye mindre tørke, mye mindre vind. De kan
godt se grønne og fine ut ennå. Isolert sett er det ikke noe
i veien med treet. Men det er noe i veien med livsvilkåra til
treet.
Denne stressituasjonen for skogen kombineres med intens
flatehogst og tungt skogsmaskineri. Deler av Oslomarka
høvles ned så det bare er noen kulisser igjen. Bystyret har
gått de private skogeierne en høy gang ved å vedta et
awirk-ningskvantum som tvinger fram hensynsløs bruk av store og
tunge skogsmaskiner. Sverre M, Fjeldstad sier at store deler
av dyrelivet allerede står i fare (Aftenposten januar 1990).
Hva skjer når de store flatene legger mye mer av skogen åpen
for uværet, hvis skogen er svekka på forhånd? I fjellområdene
drives det flatehogst helt opp til snaufjellet. Hva slags
skogbruk er dette? De stedene der dette er gjort tidligere, har det
ikke kommet ny skog. De skogbare remsene langs fjellsidene
fungerer som kuldetrakter der kaldlufta fosser ned og skaper
et mikroklima som tar knekken på unge treplanter.
Store økologiske katastrofer er ikke ukjent i Norge. Det er
3-400 år sia Norge opplevde at dansk kapital lagde Norges
første fjellørken for å skaffe ved til gruvedrifta på Røros. (En
av grunnene til at det er så mange vakre koppertak i
København, enda Danmark ikke har noe kopper sjøl.) Det er fullt
mulig å gjenta suksessen, hvis sur nedbør og snauhogst fore-
42
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
