Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gangsøkonomien og - politikken som har blitt ført i land
som Sovjet og Kina. I følge Amin har revolusjonene i disse
landa hatt en sosialistisk ideologi, mens klasseinnholdet har
vært folkelig-demokratisk i utgangspunktet, og ikke
prole-tarisk-sosialistisk.93 Revolusjonene seira i virkeligheten på
grunnlag av ei brei folkelig allianse som inneholdt mange
forskjellige klasseinteresser. På den måten var de sosialistiske
revolusjonene på mange måter av samme type som de
borgerlig-nasjonale. Men bare de sosialistiske nådde målet
med nasjonal uavhengighet, fordi de lyktes i å få til ei
«frikopling» fra imperialismen, som ga en helt annen
manøvre-ringsmulighet i forhold til det imperialistiske
verdensmarkedet.
Sosialismen var ikke mulig som noe kortsiktig prosjekt,
men mer som et langsiktig mål. På tross av dette gikk både
Sovjet og Kina inn for økonomiske og politiske tiltak som
lå langt utenfor hva som var mulig. Dette bygde på stats- og
partibyråkratiets tru på politikkens allmakt, trua på at
politiske kampanjer kan fylle det vakuumet som fantes i de
materielle forutsetningene. Derav de grove utslaga i retning
av voluntarisme som gjorde så stor skade i begge disse landa,
og deres etterfølgere.
Noe av tragedien for disse landa, lå i at kommunistene ikke
så, eller ikke ville se, rekkevidden av sine egne problemer. De
vågde ikke å ta teorien sin på alvor, og forsøkte i stedet å
glatte over det veldige gapet mellom teori og virkelighet.
Dette måtte bli halsbrekkende. I stedet for å få en nøktern
og jordnær diskusjon om hvordan de gigantiske
motsetningene mellom samfunnets ideologiske overbygning og de
halvføydale, halvkapitalistiske produksjonsmåtene skulle
løses, fikk en se de besynderligste forsøk på å benekte
problemet.
Dette betyr ikke, slik Reiulf Steen hevder94 at den
revolusjonære veien spilte fallitt. I et land som Kina ble sjøl nokså
119
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
