Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
de veit samtidig at de ikke kan bryte med de grunnleggende
økonomiske og politiske premissene som er lagt.
MÅLESTOKKER FOR El BÆREKRAFTIG
UTVIKLING
I dag finnes det ikke økonomiske måleredskaper for ei
bærekraftig utvikling. Det vekstbegrepet som dominerer
samfunnsdebatten, er knytta til det håpløse begrepet
bruttonasjonalprodukt. Det er en målestokk som like gjerne kan
fremme skadelig vekst som nyttig vekst. Vekst i BNP sier
ingenting om hvorvidt folkets velferdsnivå er blitt større.
Veksten kan komme som bankpalasser eller
motorveibyg-ging, eller vekst i tjenester som f.eks. forsikring. Det kan
godt registreres som vekst å legge ned et lokalsamfunn med
en stor grad av naturaløkonomi og vennetjenester og flytte
folk inn til bolignød og sosialkontorkø i storbyene. Disse
menneskene biir da i større grad forbrukere av varer og
tjenester som gir utslag på BNP, men antakelig er samfunnet
som sådan blitt fattigere. Og den økologiske bærekraften er
blitt dårligere.
Den gigantiske hovedveiutbygginga rundt storbyene,
storflyplassen og de glitrende kjøpepalassene vil bidra stort til
økning i BNP. De vil bli registrert som et mål for vår
velstand og utvikling. Men det er ikke likegyldig for folk hvor
veksten kommer. Det er mulig at en offensiv satsing på
kollektivtransport ville gi en lavere økning i BNP, men
økologisk og for samfunnets kollektive velstand, ville den være
kvalitativt bedre enn hovedveisatsinga. Dette finnes det
ingen økonomiske indikatorer for. Sjøl folk som er oppriktig
opptatt av miljøvern har ingen målestokk de kan bruke som
viser den økonomiske fordelen av å ikke rasere miljøet,
143
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
