Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sjøl. I noen yrker har ikke fremmedgjøringa kommet like
langt. En tømrer og en rørlegger er mindre fremmedgjort
overfor produksjonen enn en samlebåndsarbeider. Jeg
innbiller meg at en sjukepleier eller en lærer også i
utgangspunktet vil føle seg mindre fremmedgjort. Men så innføres
kapitalistiske effektivitetsnormer, arbeidet stykkes opp og det blir
umulig å ta ansvar for helheten. Det livsviktige arbeidet med
mennesker blir vurdert som om det var arbeid med
likegyldige og livsløse ting. Dermed fremmedgjøres også
profesjonene.
Erik Dammann gir et godt eksempel på hvordan en
arbeider opplever fremmedgjøringas avmakt. Jim Shutt, en faglig
tillitsvalgt ved Chryslerfabrikkene i England forteller om sin
situasjon:
«- Når du står åtte timer daglig ved et transportbånd og
lager biler,
- Og siden etter jobben må du gå en halv kilometer forbi
200 000 usolgte biler til din egen bil,
- Og sitte i bilkø en time på vei til boligen som ligger ved
en støyende motorvei i et eksosforgiftet miljø;
- alt dette for å kunne betale avdragene på bilen og for
å kunne kjøpe forbruksvarer,
- som gjør det mulig for deg å glemme for et helvete du
har på jobben,
- da er det vel ikke så rart om man før eller seinere
reagerer over hvor vanvittig det hele er?»123
Men fremmedgjøringa rammer ikke bare arbeideren, den
rammer menneskeheten som sådan. For når produsentene er
fremmedgjort overfor produksjonen, er det ingen igjen som
ikke er det. Det er denne fremmedgjøringa som har gjort den
ekstreme utplyndringa av naturen mulig og som
opprettholder den. Kampen for å oppheve Iønnsslaveriet blir hos
Marx både en kamp for å oppheve den økonomiske
utbyttinga, men også for å føre mennesket tilbake til seg sjøl. Først
157
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
