Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
disse landa. Da italienerne i Alpene brukte furuskogen
på de sørlige fjellsidene, den samme skogen som ble så
høyt verdsatt på nordsida, hadde de ingen anelse om at
ved å gjøre dette slo de også beina under meier
iindu-strien i dette området. De hadde enda mindre anelse om
at de gjennom å gjøre dette, tømte de også vannkildene
i fjellene mesteparten av året, samtidig som det førte til
desto mer rasende flom i regnsesongen.»127
Som vi ser er eksemplene til Engels svært lik hva som hender
i dag. Det er akkurat den typen rovdrift han snakker om,
som er så typisk for det som f.eks. skjer i Alpene eller i
Himalaya. Men vel så viktig er det å merke seg den
prinsip-pielle sammenfatninga av eksemplene: Mennesket kan
gjerne innbille seg at det er herre over naturen, men seirene
er midlertidige og naturen omgjør gjerne seirene til nederlag
i andre og tredje omgang. Vårt såkalte herredømme over
naturen innebærer altså ikke at vi på noen måte hersker over
naturen slik en erobrer hersker over et fremmed folk, som
noen som står utafor naturen.
«Tvert om», sier Engels, «hører vi til naturen med kjøtt,
blod og hjerne. Vi eksisterer midt i naturen og alt vårt
herredømme over naturen består i det faktum at vi har
den fordelen i forhold til andre dyr kan lære naturens
lover og anvende dem riktig.»128
Det siste hundreårets misære får en nesten til å si: Ja, mon
det!
I sin visjon av sosialismen tenkte Engels seg at en skulle
klare å oppheve antagonismen mellom by og land, både for
å bedre landbruksproduksjonen og av hensyn til
folkehelsen: «Den nåværende forgiftinga av luft, vann og jord
kan bare stoppes gjennom en sammensmelting av by og
land.»129
Der er ikke bare det at Marx og Engels ikke kan tas til
inntekt for en mekanisk maskinoppfatning av naturen. De viste
11. Veiskille 161
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
