Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
prosent av jordeierne 81 prosent av jorda utafor
Amazonas-området, i Peru kontrollerer 2 prosent av jordeierne 78
prosent av jorda.139 Ei økologisk nødvendig omfordeling vil
bety ikke noe mindre en omfattende revolusjon mot den
herskende klassen i store deler av den tredje verden.
Apartheid er også miljøkatastrofe. 44 prosent av de svarte
i Sør-Afrika er tvunget til å bo i Bantu-homelands. Mye av
jorda der er ikke engang dyrkbar, likevel er flertallet av
innbyggerne eksistens jordbrukere. John Hanks i World Wide
Fund for Nature sier at det «neppe er overraskende at
nettopp disse områdene har noen av de verste tilfellene av
overbeiting, avskoging og jorderosjon på hele det afrikanske
kontinentet.»140
Har kapitalismen til nå vist noen som helst evne til å snu
disse forholda opp-ned? Er det ikke nettopp slik at den mye
tiljublete frie konkurransen med nødvendighet fører til
konsentrasjon av kapital, av eiendom og makt? Er det ikke slik
at nettopp de store imperialistlanda har bidratt aktivt til å
opprettholde apartheid?
Det er sant at kapitalen i sin tid aksepterte
arbeidervern-lover - i de framskredne industrilanda. Samtidig iverksatte de
samme kapitaleierne ei utplyndring uten sidestykke overfor
folk i de mindre utvikla landa. Det er ikke arbeidervern og
elskverdig samarbeidsånd som preger de nye industrielle
tvangsarbeidsleirene som går under navnet økonomiske
soner i den tredje verden. Det som foregår innafor
fabrikkportene her er slik at de burde smykkes med Dantes ord:
«Den som trer inn her lar alt håp fare». Kan det ikke tenkes
at vi får ei liknende utvikling på miljøsida, eller rettere; har
vi det ikke allerede? Alan B. Durning skriver i en rapport for
Worldwatch at det er en direkte sammenheng mellom
miljøkrisa og den økende fattigdommen, og at mens den
rikeste femdelen på jorda har økt sine inntekter, har den
fattigste firedelen bare sunket enda djupere ned i fattigdom.
185
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
