Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dette er ikke science-fiction. Det er velkjent, og vi så det
sist i diskusjonen om drivhusgasser. De sterkeste
industrilanda stilte seg negative til Norges forslag om å lage et fond
som kunne hjelpe utviklingslanda ut av avhengigheten av
KFK o.l. Mens Du Pont og ICI, for ikke å snakke om vår
gamle kjenning Union Carbide ganske snart vil ha
erstatningsstoffer klare. Som de sjølsagt vil ta patent på, og
forlange en blodpris for. Miljøvern som vekstindustri, jommen
sa jeg smør!
Økoimperialisme som konkurransefortrinn. Først fører
profitten til elendighet, la oss så gjøre profitt på elendigheten.
Dette er det nye credoet til den framskrittsvennlige
kapitalisten. Den mest avanserte økoimperialismen ligger i
fortsettelsen av bioteknikken. Her støvsuger de samme
monopolene regnskogene og andre områder som ennå ikke har
blitt utarma av kapitalistisk monokultur for genetiske
ressurser. Genematerialet lagres i genebanker. Her utvikler ICI,
Bayer, Hoechst eller Du Pont nye arter, som de så selger med
patentbeskyttelse til blant annet de fattige landa. De får sine
egne generessurser i retur, men denne gangen til en ågerpris.
Svartmaling? Hvorfor er det ellers så viktig for USA, Japan,
EF og etterhvert også norsk kapital å skape et lov- og
regelverk for patentering av liv?
Økorasismen finnes allerede i den internasjonale
søppel-bransjen. Den tredje verden er allerede en stor fyllplass for
giftavfall fra de rike landa. Internasjonale konvensjoner i
FN-regi tar sikte på å redusere dette problemet, men i
mellomtida foregår svineriet. Det er også økorasisme å først bidra til
å skape økologiske flyktninger gjennom rasering av et
område, og deretter å vende ofrene den kalde skulderen når
de søker hjelp. Alle beregninger tyder på at tallet på
mennesker som flykter fra økokatastrofer som flom, tørke,
ørkenspredning osv., i nær framtid vil overgå tallet på de som
flykter fra kriger. På toppen av det vil knappe ressurser, vann-
187
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
