Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
smeltehytta. Vi gikk på gangveien over ovnene i det en av
ovnene blåste ut en ladning røyk. Det svei så jeg trudde
lungene skulle rives ut av brystet. Pesende og halvblind famla
jeg meg inn i pauserommet, der det var noe mer vanlig
atmosfære. Gamlingen kom etter meg med en liten tørr
hoste, nærmest et kremt. «Er fin den gufsen fra ovnen,» sa
han, «den rensker skikkelig opp. Har ikke vært sjuk en dag
etter at jeg kom hit.» Ingen skulle fortelle han at det var noe
problem med forurensning fra smeltehytta i Sulis! Sjølsagt
var det en livsløgn. Det visste både han og jeg. Men hva skal
arbeidsfolk gjøre når de har hus og hjem og kameratskap og
framtid knytta til ei sånn bedrift? Her har de gitt helsa si til
bedriften og samfunnet, og først når de har blitt sugd tørre,
blir de spytta ut igjen med sarkastiske bemerkninger om
miljøhensyn.
Det er arbeiderklassen som alltid har lidd mest under
miljø-mordet. Det er på dem de kjemiske stoffen utprøves. Det er
de som dør langsomt av forgiftning og støvlunge.
Da jeg jobba som transformatorvikler på ASEA Per Kure
fra 1971-1975 brukte vi ennå asbest ved sveising.
Asbest-p later ble bløtt opp i vann og forma rundt sveisestykket for
å isolere mot varmen. Etter sveising var asbesten blitt tørr og
måtte brekkes løs. For å holde akkorden, brukte montørene
trykkluft til å blåse bort de fibrene som lå igjen. De
livsfarlige asbestfibrene ble hengende i lufta i hele verkstedet. Hvor
mange som vil få seinskader av dette, vil vi først vite når det
er for seint. Nå er slikt forbudt. Den gangen visste vi egentlig
hvor farlig det var, men det ble hevda at det var umulig å
finne erstatningsstoffer. (Kunnskapene om sammenhengen
mellom asbest og lungesjukdommer går tilbake til antikken.)
I dag brukes bl.a. barbervatt, som viser seg å isolere
tilstrekkelig. Denne historia forteller flere ting. Den viser at
arbeiderklassen er direkte fysisk utsatt for de farlige stoffene i pro-
13. Veiskille 193
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
