Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Når markedsliberalistene skal argumentere for
profittsystemet, bruker de eksempler som har lite med virkeligheten
å gjøre. De argumenterer som om kapitalismen av i dag var
en frikonkurransekapitalisme, mens dette systemet faktisk
opphørte på begynnelsen av vårt århundre. Det er ikke
lenger tilstrekkelig for kapitalen å oppnå profitt. Det hjelper
ikke at FNs økonomer regner ut at det vil gi god avkastning
pa kapitalen om en investerte i å stanse økrenen. Hvis
avkastninga er bedre i bioteknologien eller på valutabørsen, så
suges den tilgjengelige kapitalen dit. Den nye teknologiske
revolusjonen har ført til at enkelte teknologier har blitt
mindre kapitalkrevende. Dermed har spekulasjon blitt et
enda mer yndet investeringsobjekt. I denne målestokken har
kampen mot ørkenspredninga ingenting å stille opp. Derfor
investeres det også så lite. På tross av at det ville gitt et pent
overskudd. For i vår del av verden er et pent overskudd bare
så altfor lite. I oppropet for utredninga om en Alternativ
Framtid sies det slik:
«Vi opplever at det ikke er menneskelige mål, men
konkurransen mellom industrilandene som nå bestemmer
vår utvikling. For å sikre Norges konkurranseevne må
politikerne sette industriens og handelens krav foran
innbyggernes ønsker. .. . For å sikre sin vekst må
maktblokkene konkurrere om innflytelse over andre
verdensdelers energi og råvarer. Mens ressursene minker, øker
undertrykkelsen, spenningen og krigsfaren. ... Vi tror
Norden i fellesskap kan vise at det finnes en annen vei,
hvor solidaritet og menneskelige mål settes høyere enn
økonomisk vekstkonkurranse.»145
I marxistisk terminologi er dette det samme som å kreve slutt
på et samfunn der profitten styrer økonomien for å skape et
samfunn der menneskers behov styrer den. Eller brudd med
en økonomi basert på bytteverdi for å skape en økonomi
retta inn på bruksverdi. Siden dette oppropet ble formulert
203
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
