Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4. En økologisk planøkonomi av en ny type. Som vist tidligere
har den klassiske planøkonomien verken frigjort seg fra
kapitalismens vekstoppfatning eller fra dens endimensjonale
forhold til naturen. Svaret er ikke å gi opp plan, men å skape
en ny type plan, en plan med mange fasetter, og der
produsentene på grasrota på en helt avgjørende måte er med å
forme planen underveis.
En planøkonomi som er elitens plan over hodene på og
eventuelt mot folket, er dømt til å bli både uvitenskapelig og
skadelig. All tenkning og alle planer må i siste instans prøves
mot praksis. Praksis er den avgjørende prøven for den
vakreste tankekonstruksjon. Består den ikke prøven, er det
nødvendig a gå den etter i sømmene på nytt. Dette understreker
demokratiets rolle i planøkonomien, og vitenskaplighetens
rolle. Hvis det er forbudt å kritisere planen, hvis det er
forbudt å peke på negative resultater, hvis det svindles med
statistikk eller dekkes over alvorlige feil og svakheter, forsvinner
muligheten til å rette på teorien eller planen. Når sannheten
om de økologiske resultatene av planøkonomiene, i likhet
med mye annet, har vært ikke-tema, forsvinner muligheten
til a korrigere kursen underveis. Eller i legge helt om, hvis
det skulle vise seg å være nødvendig. Demokratiet er altså
ikke bare en sentral menneskerettighet. Det er også en
avgjørende produktivkraft.
Når jeg snakker om planøkonomi som ei forutsetning for
å løse økologiske kriser, må det være helt klart at jeg mener
en helt ny type planøkonomi enn den som stort sett har vært
praktisert til nå.
Planen må ikke være ensidig. Den må fange opp de
viktigste fasettene i samfunnet og evne å veie dem mot hverandre.
Den må ikke være byråkratisk. Den må ikke være
byråkratenes tvangstrøye for folket, men tvert om vokse ut fra
folkets eget initiativ. Derfor må den også, på en eller annen
måte, desentraliseres. Dette er en slags sjølmotsigelse. Plan
206
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
