Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
produsentene til stadig å lansere nye produkter. Det lønner
seg ikke for forbrukeren å reparere en radio. Kjøp en ny
med nyeste nytt i støyreduksjon og equalizer! Store deler
av rasjonaliseringsgevinsten i datateknologien går tapt i
bransjens stadige kamp om å holde konkurrentene ute. Det
ligger ingen premiering i å satse på gjenbruk, utskiftbarhet,
standardisering, reparasjonsvennlighet. Det må skapes et
system som gjør det fordelaktig for produsentene å gå
vekk fra engangsproduktene og det store
emballasjefor-bruket og over til å produsere holdbare og reparerbare
produkter.
Konsumsamfunnet er en del av umyndiggjøringa. Det er
bra for de herskende om folks frustrasjoner får utløp i
kjøpe-karusellen. Hvis folk trur de kan kjøpe seg lykken, vil de
ikke begynne å kreve for mange politiske endringer. Folk er
også økonomisk knytta til forbruksspiralen, og her kommer
det virkelige slaveriet til uttrykk. Som lønnsslaver er vi
avhengige av et høyt forbruk for at det skal være etterspørsel
etter arbeidskrafta vår. Da Brundtlandregjeringa ved hjelp av
lønnslov og offentlig innstramming klarte å redusere det
private forbruket i perioden 1988-89, økte også arbeidsløsheten
proporsjonalt. Samtidig etablerte stadig flere norske
bedrifter seg i utlandet. I et samfunn basert på lønnsarbeid vil det
være slik. Dersom en krever et brudd med
forbrukerkarusel-len uten å kreve et brudd med lønnsslaveriet, får en et
fattig-domssamfunn med høy arbeidsløshet. Derfor må
systemendringene være langt mer radikale, og gå til sjølve rota av
det økonomiske systemet.
6. Avskaff lønnsslaveriet. Ved å redusere menneskene til
lønnsslaver, fremmedgjør kapitalismen dem fra
produksjonen, og gjør dem derfor også ute av stand til å ta ansvaret for
produksjonen, og for de følgene den får. En lønnsslave er
samtidig en forbrukerslave. For å bryte ned det ekstreme for-
210
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
