Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Brundtlandkommisjonens mål om at industrilanda skal
halvere energibruken innen år 2020 er forsiktig, men det
finnes intet industriland som tar det alvorlig, aller minst Norge.
Stoffsirkulasjonen i systemet må minimaliseres og baseres på
at stoff som tas ut for det meste også føres tilbake.
Rensefilo-sofien har utspilt sin rolle. Dette kan ikke skje uten en global
økonomisk og maktmessig omfordeling. Worldwatch som
sponses av Industrifondet sier at 200 millioner jordløse
bondefamilier må få jord om ikke regnskogen skal forsvinne
og ørknene vokse. Det er det største bonderevolusjonære
kravet som er stilt i menneskehetens historie.
21. En slik omlegging av verdensøkonomien betyr
produksjon av varige produkter, gjenbruk og bruksverdiorientert
produksjon. Jfr. Romaklubben som i 1972 kom til at dette var blant
de ufravikelige krava til ei bærekraftig utvikling. Dette betyr
ikke nødvendigvis stagnasjon og barkebrødtider. Jobber der
folk bor er økologisk bedre enn pendling, og billigere.
Kollektive transportløsninger og redusert transportten; i
hverdagen er billigere og mer økologisk enn motorveiutbygging.
22. En slik type økonomi er uforenlig med et økonomisk
system basert på bytteverdi, og det kolliderer fundamentalt
med forsøk på å motvirke profittratens failende tendens.
23. Tesen om miljøprodukter og miljøteknologi som
satsingsområde for å vitalisere kapitalismen og løse økokrisa er
bunnfalske. De forutsetter som alltid kjøpekraft for å kjøpe
seg ut av krisa. De som trenger det mest har minst av denne
kjøpekrafta allerede nå. De kan ikke låne penger for å kjøpe
denne teknologien, fordi de allerede er knust av gjeld. De
kan ikke håpe på en rettferdigere fordeling av verdiene på
verdensmarkedet så lenge det imperialistiske systemet og de
multinasjonale selskapene rår grunnen.
234
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
