Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. W. Brøgger: De ti tusen år
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De ti tusen år
inn i en lang mörk tunnel uten å ha med dig lys, så er det bedre
å gå baklengs så du har lyset fra inngangen lengst mulig.
Först for en menneskealder siden kom det
stenaldersfunn-materialet frem fra de forskjellige nordiske områder som har
forlenget perspektivet bakover til å gjelde de ti tusen år. Og
dette nye perspektivet måtte uvilkårlig gi nytt syn på hele den
kulturhistoriske utviklingen. Det vilde være utenkelig om ikke
ti tusen år skulde rumme skiftende faser, bölger og daler,
op-gang og nedgång.
Arkeologien er med andre ord blitt en ny åndskraft hos de
nordiske folk, den er seilet op på siden av den rene historien,
den forteller oss at det har bodd mennesker i de nordiske
om-rådene minst en åtte-ni tusen år för den skrevne historien
begynner. Og disse mennesker er ialfall en del av vårt ophav, selvom
vi ennå vet for lite om hele vårt stamtræs utvikling. Månge er
tilböielig til ennå å skyve denne tanken fra sig ut fra en rent
fölelsesmessig forestilling om at disse mennesker for titusen år
siden dog må ha vært altfor »ville» og primitive til å ha vært
våre forfedre. Da er det heldig å kunne vise til et av de nyeste
og interessanteste funn fra Danmark, stenaldersmannen fra
Korsör Nor, funnet i 1943 og vel en seks-syv tusen år gammel.
Den antropologiske undersökelsen av skjelettet viser at det
absolutt intetsomhelst primitivt er ved mannen, tvertom —
denne stenaldersmannen går lyslevende rundt i Danmark idag,
hans skalleform er höitstående, »nordisk», hans bygning
avviker ikke på noe punkt fra hvad man i Danmark idag vil kunne
finne hos störstedelen av befolkningen. Han er samtidig med
stenaldersmannen fra Stångenes i Bohuslän som såvidt jeg vet
frembyr akkurat det samme billedet.
Det er altså ikke bare linjen og perspektivet som forlenger
sig bakover, men det er helt nye betraktningsmåter som gjör
sig gjeldende — det arkeologiske syn på menneskets
kultur-historie i de nordiske områder gjennem de ti tusen år. For månge
mennesker er ennå forhistoriens månge faser fra stenalderen til
historiens gry döde tomrum, fordi vi ikke kan höre de enkeltes,
den enkeltes, individets, personlighetens umiddelbare röst
gjennem alle de skiftende faser, men bare middelbart gjennem hans
redskap og våben, hans smak og hans kunst, hans bolig og
yrke, hans grav og hans tro.
Vi vet ikke navn på noen av de storfolkene som ligger grav-
19
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
