Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Deler vi videre op, vil vi komme til den enkelte
håndverkers eller kunstners produksjon. Stil er altså det
fellespreg, som de ting får, som har felles oprinnelse;
det fellespreg de får, fordi de er skapt av den samme
smak.
Det er igrunnen merkelig, at vi kan foreta en slik
gruppeinndeling. Det viser, at all menneskelig
virksomhet er overordentlig lovbundet; selv kunsten
beveger sig i samme faste baner som alt annet. Likeså
sikkert som vi kan si om en dampmaskin, at den
umulig kan skrive sig fra kong Davids tid, for noe slikt
kunde ingen finne på dengang, — likeså sikkert kan vi
si om et eller annet ornament, at det ikke kan være fra
den tid og ikke fra den, for slikt kunde ingen kunstner
finne på dengang. I virkeligheten kan vi tid- og
stedfeste næsten et hvilketsomhelst ornament, når vi bare
har kunnskaper nok.
Men hvor biir det da av den skapende kunstners
personlighet? Forsvinner ikke den i dette tørre skjema?
Nei, for det første er der alltid en mengde muligheter
innenfor de grenser vi kan trekke for hver periode;
fellespreg utelukker ikke individuell eiendommelighet.
Og for det annet er kunstnerpersonligheten nettop en
av de faktorer, som gjør at vi i det hele tatt får en
stilhistorie. Når smaken skifter, når den ene stilperiode
avløser den annen, da er det i første rekke
kunstnerpersonligheten, som er den drivende kraft. I
virkeligheten foregår der også ustanselig nyskapende personlig
arbeide, slik at den ene stil glir umerkelig over i den
annen.
Det kan på denne måten bli vanskelig å trekke
grenser og si, hvad som tilhører den ene stil og hvad den
annen. Mange stilgrenser biir da også temmelig
vilkårlige, og nye undersøkelser vil ofte føre til, at grensene
flyttes og at der trekkes nye. Det vil også lett hende,
at et stilnavn spenner over mange avskygninger, mens
et annet spenner over ganske få. Systemet er
langtfra feilfritt og kan ikke bli det. For der vil alltid
bli undtagelser og overgangsformer, som ikke lar sig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
