Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
rubrisere. I det hele tatt må vi huske på, at historie
er liv og utvikling; all periodeinndeling er noe av en
abstraksjon. Stilperiodene er som årstidene. Hvem kan
trekke en fast grense for sommeren og si på dagen, når
høsten begynner? Og dog vet vi, hvad der menes med
sommer og høst. Sommeren er en abstraksjon, og det
er barokken også.
Vi nevnte, at kunstnerpersonligheten kom i første
rekke ved stilens utformning. Men en mengde andre
momenter spiller også inn. Stilen er i det hele tatt et
produkt av de mest forskjelligartede innflydelser. Alltid
har den den nærmeste sammenheng med den alminde?
lige kulturhistorie. Religiøse bevegelser, folkevandring
ger, økonomiske omveltninger, alt setter merke i stil?
historien. Og ikke minst spiller nasjonalitet og rase?
eiendommeligheter en stor rolle. Dette moment har
forresten vært sterkt overdrevet. Det er f. eks. sant
nok, at renessansestilen formet sig vesentlig forskjellig
i Italia og i Tyskland; men det kommer ikke bare
av raseeiendommeligheter. Man må ikke glemme, at
italienerne hadde en ganske annen leilighet til å lære
den antikke kunst å kjenne. Videre spiller teknisk
dyktighet en stor rolle; den tid, som kunde slå en bue
og konstruere en kuppel, måtte få en helt annen stil
enn den, som ennu måtte nøie sig med en mere primitiv
arkitektur, og den tid som lærte å benytte oljefarven,
måtte få andre stilidealer for sin malerkunst enn den,
som bare kjente limfarver.
Vi kan forstå, at vi på denne måten kan trekke gren?
ser bakover. Men hvordan gikk det så med alle de
former, som var skapt til de forskjellige tider; levet
ikke de videre fremover i tiden, og kan ikke det bringe
forvirring i systemet? Når f. eks. egypterne hadde
begynt å bruke ornamenter fra planteverdenen, lotus
og palmett, går så ikke disse ornamenter igjen senere?
Jo, de gjør det; men de omskapes ustanselig. En gresk
palmett ser ikke ut som en egyptisk. Vi må derfor
skille mellem stilformer og stilfølelse. Tidens stilfølelse
er det det egentlig kommer an på; den er det, som gir
7
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
