Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
artede motiver på forskjellige punkter i vår egen stil#
historie; dertil er det i almindelighet altfor lett å på#
vise sammenhengen.
Når vi nu vet, at de enkelte ornamenter ofte går
i arv fra den ene stil til den annen, blir det lett å
innse, at det ikke er ornamentikken, som skaper stilen.
Ornamentikken er bare en av de mange former, hvori
stilfølelsen gjør sig gjeldende. Stilen er noe meget
mere omfattende, og den kommer likefullt til uttrykk
i billedkunst som i arkitektur, i tingenes linjespili som
i deres dekorasjon. I virkeligheten gjør stilen sig gjel#
dende på alle områder; selv de enkleste ting får for#
skjellig preg til forskjellige tider. Men det krever selv#
følgelig et øvet øie, hvis man skal iaktta alle slike
detaljformer, og det er ingen grunn for oss til her å
gå nærmere inn på de enkle formers stilhistorie.
Når vi her kommer til å legge hovedvekten på orna#
mentikkens historie, er det ikke, fordi vi i ornamentikken
ser stilens vesentligste utslag, men fordi vi her lettest
kan følge utviklingen. Studiet av ornamentikken er
det beste hjelpemiddel til å lære selve stilhistorien å
kjenne; ornamentikken gir oss ofte de beste holde#
punkter. Her kan vi også lettere gå i detalj, mens det
vil være langt vanskeligere å forfølge stilnyansene
f. eks. i billedkunsten.
Målet for denne fremstilling biir allikevel å gi et
billede av hele stilen. Men at vi her må nøie oss
med bare å fremheve enkelte hovedtrekk, sier sig
selv; alle de finere nyanser må gå tapt ved en slik
kort oversikt.
Innen vi går over til selve den historiske frem#
stilling er det imidlertid et enkelt spørsmål som vi må
stanse ved. Når talen er om kunst, hører man så
ofte, at folk avviser all diskusjon med det kjente
ordtak: «Smag og behag kan man ikke diskutere.»
En oversikt over stilhistorien synes ved første øie#
kast å gi denne opfatning rett; når man ser at smaken
har skiftet ustanselig, kommer man lett til det resultat,
9
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
