Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Innledning - II. Kunstens oprinnelse. Europas stenalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
at der virkelig ikke er noe, som heter god og noe
som heter dårlig smak. Allikevel kan ingen opfatning
være feilaktigere» Det er sant nok, at smaken skifter;
men vi må ikke glemme, at den gode smak ikke er
og ikke kan være noe en gang for alle fastslått.
Stilhistorien viser oss i virkeligheten, at den gode
smak kan ytre sig på en mengde forskjellige måter,
men at den alltid har ett bestemt karaktertrekk. Det
er sansen for sammenheng, for fellespreg, for konse#
kvens. Hvor der hersker en bestemt stilfølelse, som
ser alle former som ledd i en helhet, der hersker den
gode smak. Den strenge egyptiske stil er like smak#
full som den lekende rokokkostil; men en egyptisk
bygning med rokokko#ornamentikk, det vilde være en
smakløshet.
Stil er harmoni, og god smak er det samme som
stilfølelse.
II. KUNSTENS OPRINNELSE.
EUROPAS STENALDER
Begrepet «kunst» kan vanskelig defineres. På vårt
område, som omfatter gjenstander og gjenstandsdeler
av enhver art, som tilegnes gjennem øiet, kan man på
den ene side hevde, at det er tilskueren, mottageren,
som avgjør, om noe skal betegnes som kunst eller
ikke. Hvor tilskueren føler, at der ved fremstillingen
er ydet et interessevekkende arbeide utover det praks
tisk nødvendige, skulde det da være kunstverket, som
møter oss. Men grensen biir på denne måten unektelig
temmelig vilkårlig, idet tilskueren i mange tilfelle umu#
lig kan avgjøre, hvad der for verkets skaper har frem*
stillet sig som praktisk nødvendig. På den annen side
hevdes det, at man egentlig ikke kan tale om kunst,
medmindre man med sikkerhet kan gå ut fra, at ska#
peren selv opfatter sitt verk som smykkende eller som
fri personlig meddelelse, altså er sig sin egen virksom#
het fullt bevisst. Dette siste synspunkt har selvfølgelig
betydelig teoretisk interesse, men det innfører en tve#
10
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
