Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Kunstens oprinnelse. Europas stenalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
slags skjematisk billedskrift, med andre ord, at gren?
sene mellem billedtegnet og det rene ornament er helt
utvisket for et moderne øie. Det ligger nær å tro, at
meget av den ornamentikk, som synes helt geometrisk,
gjennem mange mellemledd er avledet av en eldre bil?
ledkunst og delvis ennu har bevart sin tradisjonelle
betydning, således at den neolitiske kunst stort sett kan
betraktes som en sammensmeltning av de to oprinne?
lige kunstarter, hvor den ene, prydkunsten, i sterkest
grad har formådd å trykke sitt stempel på det endelige
resultat av denne sammensmeltningsprosess. Den neo?
litiske kunst betegner således en seier for de dekora?
tive prinsipper; det ser ut til, at menneskene gjennem
vanens makt har fått en sådan smak for det regelmes?
sige, at all kunstutøvelse har måttet bøie sig inn under
de strenge regler for rytme, symmetri og enkel geome?
trisk form (fig. 4). Den neolitiske kunst får derfor et
temmelig ensartet preg; man kan nok utskille en rekke
lokale og tidsbegrensede grupper, men kunsthistorisk
betraktet betegner de alle et og samme stadium. Dette
henger utvilsomt sammen med en tilsvarende ensartethet
innenfor hele denne gruppes kulturforhold. Så lenge
kunsten befinner sig på det primitive ornamentale sta?
dium, er det klart, at den ikke på egen hånd kan skape
nye «retninger»; disse må uvegerlig fremkalles av
epokegjørende forandringer i alle kulturelle forhold.
Men om perioden således i det store og hele tatt
representerer en stillstand, så har den på den annen
side en ganske vesentlig betydning i kunsthistorien,
fordi den betegner den fulle utvikling av den dekora?
tive kunsts grunnprinsipper. Først nu finner vi «gjen?
tagelsens lov» gjennemført i alle sine variasjoner. I
forbindelse med spørsmålet om kroppsbemaling har jeg
allerede nevnt symmetri og rytmisk opradning; men
der er også andre måter, hvorpå et motiv kan gjentas.
Særlig betydning under neolitisk tid har centralorna?
mentet, hvor motivet gjentas flere ganger rundt et
centrum. Likeledes forekommer det «evige» flatemøn?
ster, hvor motivet gjentas til alle sider utover en flate,
22
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
