Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Kunstens oprinnelse. Europas stenalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
dant Intet billede blir utført, ingen gjenstand blir
tildannet forat de skal stå der og «være kunst».
For en del år siden var det meget almindelig, at
man talte om et kunstverks innhold og dets form som
selvstendige verdier. Rent filosofisk sett kan der være
meget å innvende mot en slik betraktning; man kan
si, at innholdet ikke kan manifestere sig uten gjennem
formen, og at formen ikke kan eksistere uten et innhold,
med andre ord, at innhold og form er så nøie sammen*
bundet, at man ikke kan forestille sig det ene uten det
annet. Allikevel er begrepene fullt gangbare i det dag*
lige liv, og ingen er i tvil om, hvad der menes med
dem. Ethvert kunstverk har selvfølgelig både innhold
og form, men dog tør vi tale om et innholdsløst maleri
og om en formløs statue. På samme måte med den
forhistoriske kunst; de palæolitiske dyrebilleder er
formløse, forsåvidt som formen har gitt sig selv, og
de rent geometriske ornamenter fra disse tidlige peri*
oder er innholdsløse, forsåvidt som hele deres be*
tydning ligger i formen. Ut fra denne betraktnings*
måte fristes man til å si, at kunstens dobbelte vesen
henger sammen med dens dobbelte oprinnelse. Alle*
rede i neolitisk tid er det hele smeltet sammen til en
felles kunst; men dobbeltheten bevares og går igjen
i alle tiders kunst. Av og til spiller innholdet den
største rolle på formens bekostning; andre ganger er
det formen, som er det dominerende element. Til en
viss grad er det striden mellem disse to elementer,
som bestemmer gangen i kunstens historie. Men de
to elementer er ikke enkle og uforanderlige; ord som
innhold og form dekker ikke tilnærmelsesvis de be*
greper det her gjelder. Kunstens innhold, det er dens
sjelelige betydning, det den har å meddele, uansett
hvad dette måtte være; det er en side av kunsten,
som ikke har noe med skjønnhet eller heslighet å
gjøre. Kunstens form, det er den side av dens vesen,
som taler til ens medfødte eller tillærte begreper om
skjønnhet. Eller la oss si det slik: der finnes både
sjelelig og estetisk kunst; begge arter hører fra be*
26
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
