Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIII. Renessanse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fig. 67. Ornamentstikk av Hans Rudolf Manuel, Tyskland 1549.
med en gotisk. Begge er avtrappet, men mens den gotiske
avtrapning er enkel og rettvinklet, har renessansegavlen
gjerne noen volutter og andre ornamenter, som utjevner
linjene. Istedenfor de små gotiske fialer trer nu gjerne
obelisker, og gotikkens loddrette inndeling erstattes nu
av renessansens vannrette. Helhetsvirkningen er der#
imot så noenlunde den samme i begge tilfelle.
I virkeligheten blir da den nordeuropéiske renessanse
en dekorasjonsstil. Tyske kunstnere, som hadde besøkt
Italia, begynte å efterligne alle de nye ornamenter de
dér hadde lært å kjenne, og snart spredes en mengde
ornamentstikk utover hele landet. Her fant da hånd#
verkerne sine forbilleder, arkitekturdetaljer, akantusblad
og fremfor alt grotesker. Og disse blev om mulig ennu
mere fantastisk sammensatt enn de italienske. Ved siden
av disse ornamenter kom også andre i bruk, som ikke
hadde spilt så stor rolle i Italia, blandt annet arabesken
eller mauresken, det slyngede linjeornament, som man
hadde lært av de muhammedanske folk (fig. 67), og
det såkalte «cartouche#verk», en slags ramme dan#
net av oprullede fliker, som ofte er stukket inn i
128
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
