Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIII. Renessanse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fig. 68. Tresnitt fra Fredrik II’s bibel, 1589.
hinannen og opblandet med grotesk#detaljer (fig. 68).
Man har dels pekt på opklipte og bøide metallplater
som forbillede for dette ornament, dels på gotikkens
skriftbånd; rimeligvis er det fremstått ved påvirkning
både fra det ene og det annet. Det er imidlertid i
almindelighet så innviklet, at man umulig kan ha noen
mening om, hvad som egentlig har foresvevet de kunst#
nere, som skapte det. I all sin rikdom og overlesselse
er disse ornamenter karakteristiske for den tyske renes#
sansestil, som i det hele har så lite av klassisk måte#
hold som vel mulig. Tør man si om den italienske
renessansestil, at den stod temmelig fritt overfor de
antikke forbilleder, da gjelder dette enn mere for den
tyske renessanse, som da også fikk sine klassiske im#
pulser indirekte, i norditaliensk bearbeidelse.
Renessansestilen setter inn i Tyskland omkring 1520
og vinner litt efter litt terreng der. Til å begynne med
er det bare enkelte motiver, som vinner innpass. Gro#
tesken og akantusverket hører til de første, mens der#
9 — Lexow
129
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
